Jeg har stoppet for den ene
For to måneder siden fikk ei av tenåringene i menigheten vår, dattera til en av våre nærmeste venner og bibelgruppeledere, en kreftdiagnose. Moren er analfabet, har ingen mulighet til å stille spørsmålstegn ved hva legene sier, og da jeg hørte at lokalsykehuset ville...
Guttedominert tur til Vitengeni
For fire uker siden dro vi på teamtur med 32 stykk fra menigheten vår til en liten landsby uti bushen kalt Vitengeni. Vi hadde også med oss fem besøkende fra Nebraska. Vi hadde en så fantastisk fin tur!Stig har vært der et par ganger før, men på grunn av ungene har...
Oppmuntrende start på 2019
Hei! Til alle som daglig sjekker etter livstegn på bloggen, beklager stillheten! Det har bare ikke vært tid til å prioritere bloggskriving. Det har også vært litt problemer med domenet som gjør at det har vært tungvint å skrive her, og jeg har prioritert å legge ut...
Byggeframgang
Den siste måneden har gått så i ett. Det nye året startet med et bang! Vært så mye uforutsette ting. Sykdommer og legebesøk blant ungdommer som jeg har måttet hjulpet med, utallige 12 timers dager i Mombasa på kreftklinikken med ei av jentene våre på 13 år…...
Linda Abildsten Gisnås
Her skriver jeg om livet vårt som en norsk småbarnsfamilie i Afrika. Sammen med våre tre biologiske barn og vår adopterte sønn bor vi på kysten av Kenya, hvor vi jobber som misjonærer. Vi har bodd her siden 2014 og lever ut kallet som vi føler Gud har gitt oss til å ta oss av de fattige og foreldreløse. Les mer om oss i arkivet.