Dagene flyr avgårde her i Kilifi. Jeg prøver å balansere tjeneste, hvile og venner så godt som mulig oppi alle gjøremål og ting vi må få i orden.
Selv om vi fortsatt ikke har kommet helt i orden her hjemme, så er jeg så utrolig fornøyd med det nye leiehuset vårt! Ikke minst fordi det har en egen brønn, som kommer til å bli ekstremt praktisk de ukene vannet er borte. Jeg glemmer aldri alle timene vi har brukt flere dager i uka på å kjøre hit og dit og lete opp vann fra januar til april…
Men en annen stor fordel er at vi er kommet mye nærmere folket. Huset vi bodde i før lå kun 200 m unna, men litt mer i utkanten av landsbyen, og ikke i et område folk normalt ferdes i. Nå bor vi midt i smørøyet, langs den travleste gata, og er nærmeste nabo med den lokale barneskolen. Vi har blitt kjent med masse nye folk allerede. Folk går forbi oss uansett hvor de skal, og de er flinke på å komme innom å si hei når de går forbi;-) Hehe, litt for ofte av og til! Jeg elsker å ha besøk og bruke tid med folk, men samtidig er jeg introvert og trenger tid alene for å hente meg inn. Spesielt nå med kun tre uker igjen til termin! Da er det av og til utfordrende når mennesker kommer uventet på døra akkurat når jeg har lagt meg ned for en hvil. Men jeg lærer meg gradvis å tilpasse kulturen, og prøver å lære meg å sette sunne grenser for meg selv. Samtidig så betyr det så utrolig mye for de lokale vennene våre å få komme hit, og ikke minst at vi besøker de hjemme hos de, så jeg prøver å gjøre det til en høy prioritet. Stig er den som gjør mest av det praktiske arbeidet vårt, med både bygging, preking og hundre andre ting, så hovedoppgaven min i denne sesongen føler jeg er å bygge relasjoner med de lokale, og å vise de kjærlighet på forskjellige praktiske vis.
Denne uka har barna hatt skolefri, «half term», som de har hver tredje måned. Her en dag inviterte jeg våre tre nærmeste venner, Hannah, Joyce og Wazi og deres barn til å tilbringe ettermiddagen her. Det kommer alltid noen ekstra unger med, så det var vel nærmere tjue barn tror jeg. Det er fantastisk mye enklere å ha besøk i dette nye huset hvor det er større boltreplass og stor utegård for ungene å løpe på. Ungene koste seg i timesvis, og vi voksne drakk te og snakket. Litt vaklende på både engelsk og swahili. Det er kun Joyce som snakker engelsk av de, de andre forstår kun noen få ord, og jeg prøver meg på å snakke flere og flere kiswahili ord, som de syns er veldig gøy;)
En av måtene jeg viser kjærlighet i praksis til disse små på, er at når de har hatt et lite «uhell» og kommet for sent på do, som ofte skjer med 2-4 åringer, sniker jeg de med inn på Esther og Leo sitt rom, og leter gjennom posen med for små klær, og gir de et nytt antrekk. Det er alltid stooor stas, og de har verdens bredeste glis på etterpå! Jeg må kanskje passe på så det ikke blir for attraktivt å tisse seg ut hjemme hos oss;) Hehe. 
Skjønneste Remi! Den dagen de var her, hadde han skyhøy feber, og var virkelig ikke i form. Tvillingsøstera hadde fått påvist malaria dagen før, og jeg bad de gå og teste han også, og han testet også positivt. De tre timene han var her, skjenket jeg ham mer enn tre fulle glass vann, og han gulpet nedpå, og kviknet veldig til etterpå. Jeg delte med de hvor viktig det var å drikke mye vann når man hadde feber for ikke å bli dehydrert, og at det er hovedårsaken til at folk dør av malaria. Ingen av de visste fra før at det var fare for å bli dehydrert når man har feber! Tenk det!
Stig Ove har fått seg drill, og er nå klar for å snekre hyller og kommoder og få litt system i rotehuset vårt;) Foreløpig ligger det meste i kofferter og poser rundt om i huset, og jeg gleder meg veldig til å få litt mer orden! Jeg blir helt urolig i kroppen av å ha det så rotete. Det koster rundt 2000 NOK for ei bokhylle på butikken her (ala Billy fra IKEA), tenk det!! Så da er det bedre og billigere å lage selv, selv om det tar litt lengre tid!
This post is also available in English
