Igår var vi oppe på tomta vår i Majajani. Stig skulle opp for å se på adkomstveien som de gamle eierne hadde laget til, og trekke et tau rundt hele grensen, og jeg og ungene bestemte oss for å bli med. Sist gang hadde Esther på seg flipfloper da vi dro dit, men hun husket godt hvor vond den brennende sanden og de stikkende tornene var, så idag godtok hun å ha på joggesko. Det er ikke ofte hun går i så tykke sko til vanlig;-)
Ifølge loven har selgerne av landet plikt til å lage en adkomst vei/access road fra nåværende vei og ned til tomta vår, på såkalt nøytralt land som går imellom nabotomtene. Det har vært endel styr med dette, og også med en av tomtegrensene våre, da myndighetene de siste tyve årene har endret måten de måler tomtegrenser på, fra tradisjonelle enigheter med busker som grenser, til GPS måling. I den prosessen er det flere naboer som har fått kuttet av litt av sitt land, og som har vært uenige i myndighetenes handlemåte. Men endelig skulle selgerne klarere og gjør klart adkomstveien til tomta vår. Vi hadde heldigvis ikke store forventninger til denne veien de skulle lage til, og bra var det… De hadde kuttet ned litt busker med machetene sine og markert veigrensene med et par pinner, men den var helt ukjørbar. Det var både mange store røtter i veien, og veien var kjempeskjev og full av hull. Det er ikke så enkelt å kreve mer av de heller, for du trenger ordentlig verktøy eller maskiner for å få det ordentlig, som er dyrt. Her må vi få tak i en traktor eller noe til å pløye opp og planere, og så er det en stor grøft vi må lage ei bru over før vi ankommer vår tomt. I den grøfta renner vannet i strie strømmer når det er regntid, så det må vi få drenert bort.
Tomta vår begynner ved det gule tauet til venstre for Esther. Så dette vil bli inngangspartiet vårt.
Ved det litt hengende treet til venstre i bildet under, vil vi bygge brønnen. Inngangspartiet er nå der de to mennene i oransje står midt i bildet, og adkomstveien ser du bak de opp bakken. Der Esther står er yttergrensen på den ene siden.
Det er ganske slitsomt at vi er nødt til å bruke så mye tid og penger på selve veien, før vi i det hele tatt kan begynne med bygging av brønn og andre ting. Neste steg blir også å få ordnet gjerde rundt hele landet. Det er nesten demotiverende å se hvor enormt mye arbeid som ligger foran oss, og hvor langt fram i tid drømmebasen vår er. Men tenk så kult det blir om noen år å se tilbake på hvor vi har kommet fra, og alt vi har utrettet fra ingenting!
Men det er lettere for meg å være optimistisk om dette enn Stig, for det er tross alt han som må gjøre alt av det praktiske med bygging og drenering osv. Jeg misunner han ikke alt det styret;-)
Det var gøy å være på tomta igjen uansett, og ungene koste seg. Leo ville gå rundt og se på de store baoabtrærne og snakke om hvor vi kan ha trehytte og huske. Solen stekte, så for det meste prøvde vi å holde oss ved trærne som gav litt skygge, mens vi så på Stig som tråkket rundt hele grensa.
Etterhvert ble det ganske varmt på hodet, og Leo fant ut at han ville ha et tøystykke over hodet, som han sa var Batman kappen hans. Resten av tiden løp han ned bakkene og hoppet over kvister og sa han fløy som Batman;-)
This post is also available in English
