Den siste uka har strømmen vært borte hver dag fra 10 til 17-18. Det er ikke noe gøy, men én ting syns Esther er bra med det, og det er at hushjelpen Harusi må vaske klærne for hånd, og ikke i vår manuelle vaskemaskin. Da får hun nemlig lov å hjelpe til! Esther elsker å hjelpe til i huset, med matlaging, vasking og kosting. Hun skravler ivei med Harusi på engelsk, og koser seg veldig med henne.
Den siste uka har begge ungene også blitt veldig interessert i å lære swahili, og har lært seg flere ord daglig. De har overraskende god hukommelse på ordene, og sier på eget initiativ «takk for mat», «ha det bra», «værsågod», «hva gjør du?», «Slutt!», «Hva heter du?», «god morgen» «du!», «den er min/din» og flere ord på swahili. Så artig å høre hvor fort de lærer!
Etter at vi hadde vært på markedet idag tidlig og kjøpt neste måneds rasjon med ris og bønner til matutdelingen, dro vi innom de tre damene som lager den, Joyce, Hannah og Wazi med maten. De fortalte oss at minstejenta i familien vi støtter, Fathoma, hadde falt og slått ansiktet sitt kraftig for et par dager siden, og var opphovnet og sår. Vi avtalte at vi skulle komme etter lunsj så jeg fikk se på henne. De hadde dratt på sykehuset, men de gjorde ikke noe annet enn å gi antibiotika og smertestillende.
Så etter lunsj bokstavelig talt LØP Esther og Leo de ca 3-400 m bort til de. Vi ble der i tre timer, og etterpå gikk vi til møtet under treet hvor vi var sammen enda en god stund. Ungene ble så glade da vi skulle dra dit, for de ELSKER å leke med de yngste barna til Joyce og Wazi. De er blitt en skikkelig femmerbande som leker så fint sammen, og løper rundt og hylflirer og er så knyttet sammen. Bare se på dette bildet av gjengen vår som Stig tok idag!
Leo 3, Samira 4, Hope 4, Esther 4, Fadila 3
Jeg elsker alt ved dette bildet. Det viser så godt dynamikken mellom de syns jeg. Esther og Hope har vært bestevenninner fra første stund, men Samira som var veldig knytt og distansert i begynnelsen har åpnet seg opp for Esther og Leo mer og mer, og er nå blitt en integrert del av flokken. Hun og Leo råflirer sammen og virker å kommunisere mye/dele humor på tross av lite felles språk. Fadila var Leos første venn, og er fortsatt hans favoritt. Hun er veldig forsiktig, stille og litt småredd, fram til Leo kommer og tar initiativ til lek. Han viser veldig kjærlighet og omsorg for henne, og selv om hun er den som alltid vil sitte stille på teppet, halvt usynlig og ikke si et ord mens de andre maser på ham, kommer Leo og setter seg ved henne, eller tar henne i hånden og drar henne med seg i lek. Han er så god!
Jeg er så utrolig glad for denne familien vi har fått oss her. Det er virkelig sant det ordtaket som sier «it takes a village to raise a child», og det lever de etter her. Det er av og til umulig å si hvem som er mor eller søsken til hvem. Alle tar seg av alle, og elsker hverandres barn. De har like stor kjærlighet for naboens barn som sine egne. Det er virkelig beundringsverdig, og jeg er så dypt takknemlig for å være endel av denne kulturen og familien. Jeg elsker deres barn, og de elsker Leo og Esther som om de er sine egne, og tar så godt vare på de. Vi har virkelig funnet hjerter av gull her!
This post is also available in English
