Hei! Det har vært stille fra meg på bloggen en stund, men det betyr ikke at det er stille rundt oss;) Det er bare så travelt at det er sjeldent jeg har tid eller overskudd til å sette meg ned å oppdatere dere om kveldene når ungene endelig er i seng.

Det går veldig bra med oss, og det skjer utrolig mange spennende ting, som vi gleder oss stort over. Men det kjennes at det har vært konstant travelt over en lang periode, og vi er begge slitne. Vi har bestemt oss for å ta halvannen ukes pause fra de daglige møtene våre nå i jula, og det blir godt. Vi kommer fortsatt til å ha andre avtaler og forpliktelser, men det frigjør ihvertfall litt tid til julekos sammen med ungene, og til begynne å planlegge det nye året.

Det går sakte men sikkert framover med tomta vi ønsker å kjøpe. Vi hadde håpet på å bli ferdig med prosessen før nyttår, men det gjør vi nok ikke. Eieren av tomta er ei gammel dame som må for første gang opprette en bankkonto slik at vi kan overføre betalingen til henne, men ID- kortet hennes er så gammelt at det er utgått på dato, så hun må søke om nytt først, og det kan ta lang tid… Men vi er ihvertfall kommet dit at vi denne uka skal signere salgskontrakten, og etter det kan vi dersom det er greit for eieren, begynne å jobbe på tomta, selv om avtalen ikke er helt i havn enda. Vi gleder oss til å få litt tid i jula til å sette oss ned å planlegge bygging, hvordan huset vårt skal se ut, osv. Fram til nå har vi ikke hatt tid til å tenke noe særlig på det. Det blir veldig spennende!

Det kommer fortsatt nye folk på møtene under treet nesten daglig, og det er gøy å se hvor oppmuntret, takknemlig og forandret folk er. Vi reiser mye rundt i landsbyen og i bushen og besøker familiemedlemmer og bekjente av vennene våre som er syke eller trenger hjelp.

Vi følger fortsatt opp de familiene vi har besøkt tidligere i tørkerammede Bamba. På torsdag var Stig Ove og noen venner der hele dagen, og de kjørte rundt i bushen og besøkte folk. De besøkte enka med fire barn som mamma og pappa betaler for, og de var så glade og takknemlige. Neste gang vi drar dit skal vi ta med materialer og fikse taket hennes.

img_8236

Familien med sju barn hadde det også veldig bra. Det har regnet litt de siste ukene, så gresset har begynt å gro litt, og foreldrene var denne dagen ute for å klargjøre åkeren for å så mais. De var så takknemlige for hjelpen de får, som gjør at de ikke trenger å sulte lenger. Jeg har også veldig lyst å hjelpe de med nytt tak før regntiden… Nå ligger det bare et par skinn som ikke dekker en brøkdel av taket engang! Les om mitt første sterke møte med de her.

pc150069-edit

chengo-familien

De besøkte også flere familier, og Stig Ove har lagt ut et par historier på Facebooksiden vår som du bør få med deg!

Vi gleder oss utrolig mye til vi får mulighet til å begynne å bygge hus og gjestehus slik at vi kan begynne å ta imot folk. Vi har utrolig mange ideer på hvordan å tjene samfunnet, men vi er nødt til å vente til vi får folk som vil hjelpe med ressurser, og frivillige som vil komme ned å hjelpe før vi kan sette igang med mye av det. Men vi har tro på at 2017 blir året hvor vi kan vokse enda mer som en organisasjon, og etablere oss enda sterkere i samfunnet her og bidra med en virkelig forskjell. Vi har så hjerte for menneskene her, og det skjærer i hjertet å se folk som sulter, lider og ser seg ned nødt til å selge narkotika og prostituere seg for å få inntekt.

En ting jeg også har fått veldig hjerte for i det siste, er å så fort som mulig få åpnet en klinikk på tomta vår. Folk har så utrolig lite kunnskap om grunnleggende helse og anatomi, og medisin- og antibiotikabruk er skremmende stor her. Esther fikk skrevet ut Ibux og antibiotika da hun måtte sy ett sting i panna, og beskjed om å ta begge deler fire ganger daglig i ei uke! Uten å se om hun trengte det først eller ikke. De bare gir antibiotika automatisk for hvert minste lille skrubbsår eller antydning til feber.  Jeg har såklart ikke gitt Esther antibiotika, hun har heller ikke hatt behov for smertestillende. Esther sa også da vi var på sykehuset at hun syntes det var en god ide å ha en klinikk hvor folk kunne komme å få hjelp når de er syke, og at hun vil at vi skal starte en klinikk på tomta vår, så vi kan hjelpe de som bor langt uti bushen og ikke kommer seg til sykehuset. Hun er sin mors datter!;-) Svigermor hadde med en svær bærepose med sårstellutstyr hun hadde fått donert da hun kom, og hun hadde visst masse mer hjemme. Med litt flere sånne donasjoner med godt utstyr fra Norge så kan vi få laget en veldig fin klinikk inne i bushen!:)

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: