Ikveld føler jeg meg som en dråpe i havet. Stig Ove er kommet hjem etter å ha vært ute og besøkt et av områdene hardest rammet av tørkekatastrofen. Og historiene han forteller er så hjerteskjærende. En av de som var med han måtte første gang han var der ta flere gråtepauser i bilen, fordi det var så vondt å se og høre hvordan folk lever. Det er en hel landsby litt utenfor Bamba hvor de har ingenting, og kun spiser røtter de finner i bakken for å overleve. En hel familie på femten stykker døde fordi de ikke fant annet å spise enn noen få røtter… En dame dro fra barna sine for tre dager siden og kom til Kilifi i håp om at noen skulle forbarme seg over henne, hun og familien hadde ikke spist på fem dager. Hun visste ikke om barna hennes hadde greid å spise nok røtter til å holde seg i live mens hun var borte.

Det er grusomt å høre hvor egoistisk og onde mange blir når de møter slike utfordringer. Stig Ove forteller at i mange hjem de besøkte idag, satt mannen på puben i nabobyen og drakk bort alle pengene som den stakkars kona greide å jobbe lange dager for å skrape sammen. Det er ikke en uvanlig historie. En mann de besøkte virket helt normal da de snakket med ham, men etterpå kom kona løpende etter og fortalte at han hadde låst inne all maten de hadde på et eget rom, hvor han gikk inn og spiste tre ganger for dagen. Når han var ferdig låste han døren igjen, og kona og barna fikk ingenting og hadde ikke spist på flere dager!!! Hvordan er det mulig å være så egoistisk og ond?!

pb010184Denne moren jobber knallhardt med å lage kull, og selger sekker på 50 kg for 40 kr. Mannen er alkoholiker og ligger for det meste døddrukken i veikanten, og når han hører nyss om at kona har solgt noe, kommer han hjem og tar pengene og går og drikker det opp, mens familien sulter hjemme…

pb010181

pb010142

Det er også veldig vanlig at de yngre i familien reiser vekk for å prøve å finne mat, mens de lar de eldre ligge igjen hjemme for å vente på å dø. Disse vakre, stakkars menneskene som har kjempet et hardt og langt liv for å fø familien sin, blir forlatt av sine egne og sulter bokstavelig talt ihjel.

Det finnes mange lignende historier, og jeg har grått mange tårer i kveld mens jeg har sett på bildene Stig har tatt idag… Dere kan se flere bilder på Facebooksiden vår senere ikveld når han får lastet opp bildene.  Jeg føler meg som en dråpe i havet, og hjertet mitt er knust over elendigheten og nøden mennesker går igjennom. Mange ganger tidligere når jeg har delt om vanskelige ting, så har jeg følt at det på en måte er verre for dere å se det enn for meg, fordi jeg i det minste kan gjøre noe håndfast for å hjelpe de. Men dette føler jeg er så over hodet på oss, og nøden er så overveldende, skremmende stor, og jeg syns det er fryktelig, fryktelig vanskelig å leve så tett oppi dette. Jeg har alltid syntes det har vært grusomt å se bilder av utmagrede barn og sultrammende mennesker i mediene, men ingenting kan måle seg med smerten av å se de i øynene og se desperasjonen og fortvilelsen deres….

pb010112

g0390398

Vær med å be om at denne tørken skal slutte, og at det skal regne, regne, regne over Kenya og over Afrika!

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: