Det som gir meg glede og oppmuntring midt oppi all nøden vi ser, er alle de positive tilbakemeldingene som strømmer inn fra mennesker rundt oss. Folk kommer og forteller oss hvor takknemlig de er for helbredelsene de har opplevd, og at de ikke trenger å bruke penger på dyre legebehandlinger lenger. Folk har fått en ny forståelse av nestekjærlighet, de begynner å dele maten sin med de fattige, og de har fått en ny forståelse av menighet som familie. De har fått ny forståelse av å elske og ære ektefellene sine, og hvordan oppdra barna sine. De har en ny forståelse av Gud som Far, og at Hans kjærlighet ikke er noe de må gjøre seg fortjent til. For en glede å få være med på alt dette! Bare noe så enkelt som å leie et hus i landsbyen og begynne å elske de i nabolaget ditt, har store ringvirkninger.
Dette er noen av de nærmeste vennene våre; Daniel, Hannah, Wazi og Joyce.

Daniel kjenner dere til; han bodde under et tre ved søppelplassen og levde av søppel. Nå har vi fått han inn i en leilighet, og han er en ny mann! Han har håp og drømmer for fremtiden, han er full av glede, og han er en flott, ung mann som ivrig prøver å lære engelsk og leve ut det han lærer av Stig. Da vi møtte han hadde han blitt frastjålet alt av identifikasjonspapirer, og han turte ikke melde det savnet fordi du vanligvis får en stor bot. Men vi oppmuntret han til å prøve, og sa vi skulle betale boten. Men det gikk helt problemfritt, og han trengte ikke å betale noenting, og nå får han straks nye identifikasjonspapirer. Da kan vi endelig starte arbeidet med å finne ham en jobb!

Hannah og Wazi er svigerinner og nærmeste naboer med Joyce. Disse tre har sammen med Daniel vært trofast på møtene våre hver eneste dag siden vi startet for sju uker siden. Wazi med sine små barn, og Hannah med barnebarn som hun passer på. Hun har 5 tenåringer hjemme i tillegg til tre barnebarn. Wazi har åtte barn under 14 år! Disse to snakker ikke engelsk, mens Joyce er veldig flink i engelsk og fungerer som tolken vår. Hannahs barnebarn Renata på ett år, ble den første uken helbredet for fordøyelsesesproblemer. Hun hadde siden hun begynte på fast føde kastet opp alt hun spiste, og magen var stor og oppblåst. Vi bad for henne, og hun hadde voldsom diaré samme ettermiddag, og har etter det kunne spist normalt, og har lagt på seg masse! Alle tre døtrene til Hannah har også kommet og blitt helbredet for forskjellige plager, blant annet dobbeltisidig nyrestein som hun har vært plaget med i flere måneder. Hannah takket oss her en dag for at tenåringene som hun brukte å ha konflikter med, har fått en ny respekt for henne, og de har et mer harmonisk hjem. Joyce forteller at hun har fått en ny kjærlighet for mannen sin, og at ekteskapet dere har blitt styrket etter å se hvordan jeg og Stig behandler og elsker hverandre. Wazi var i begynnelsen veldig alvorlig og så plaget ut. Etter et par uker fortalte hun at hun hadde kronisk magesår, og voldsomme magesmerter hver gang hun spiste. Hun ble momentant helbredet, og har etter det vært smertefri, og hun stråler.

Disse tre damene har med glede tatt på seg den store jobben å forberede maten vi spiser med de fattige på mandager, og bruker timesvis på det. De forteller oss at mennene deres og barna som ikke er kristne, beundrer dem for at de gjør dette med så stor glede, de som egentlig har nok å gjøre hjemme. Og at de ser forandringene i dem, og er så takknemlige for fellesskapet vårt. Fordi det er er det som er så unikt med det vi holder på med; vi er familie. Vi er venner. Vi elsker og respekterer hverandre, og vi har det gøy sammen! Nye mennesker dukker fortsatt opp på møtene hver eneste dag fordi de hører rykter om hva som skjer. Nå er det sommerferie her i Kenya, og skolebarna har fri i to måneder. Det er derfor veldig mange barn som blir med mødrene sine på møte, og de løper rundt sammen med Esther og Leo og har det så morsomt! Ungene våre har fått gode venner, som vi også besøker av og til.

Her en dag ville Esther besøke Hope, dattera til Joyce som er like gammel som henne. Da vi kom dit var Hannah og Joyce på vei til å gå en tur i landsbyen og besøke ei som selger klær. Vi ble med, og vi gikk inn i flere bakgater av landsbyen hvor vi aldri har vært før. Ungene løp hånd i hånd med deres, og flere forbipasserende smilte og kommenterte til Joyce og Hannah at de hadde Mzungoer (hvitinger) i familien sin. I to timer var vi i landsbyen med dem, og ungene koste seg sånn og hikstet av latter mens de løp rundt husene. Etterpå løp de hånd i hånd til søppelplassen hvor vi hadde møte og de igjen sprang en halvannen time rundt med barna i solsteken. De smilte fra øre til øre da vi dro hjem. Det er en sånn velsignelse å ha barna med på dette. De er fantastisk gode til å vise kjærlighet, aksept og glede mot alle de møter!

This post is also available in English