Hei alle sammen! Dagene er travle, og jeg får sjelden tid til å oppdatere dere for tiden, men alt er bra med oss. Veldig bra!:)

Jeg elsker arbeidet vi gjør her nede, og alt vi får være med på. Vi blir invitert på husbesøk i både de fattigste og mest muslimske områdene, vi mater de fattige og hjemløse, vi får flere og flere venner som blir begeistret over denne «nye Jesus» som de sier de blir presentert for, og som forandrer livene deres. Det er utrolig å se hvor effektivt det er å elske folk, uten fordømmelse, og uten å prøve å kontrollere dem eller manipulere dem. For hver dag renner historiene inn om om hvordan liv har blitt forandret, ekteskap har blitt styrket og fornyet, og familier har kommet sammen igjen. Nye folk kommer på møtene våre hver eneste dag, fordi de har hørt rykter om hva Jesus gjør der under treet på møtene våre. Jeg vil prøve å legge ut litt bilder og fortelle konkrete historier imorgen om jeg får tid:) Men det er virkelig et privilegium å få være med på dette, og vi koser oss så mye. Et par ganger har vi vurdert å kutte ned på de daglige møtene våre fordi det tar mye av tiden vår, men når vi kommer dit og ser takknemligheten og gleden hos folk og hvor viktige disse møtene er for de, er alt verdt det.

Og ungene er bare superskjønne, og de elsker disse møtene! De løper rundt med vennene sine, og Leo snakker mer engelsk for hver dag. «Let’s go! Let’s play! Come with me!». Esther har vært ganske rolig og forsiktig i begynnelsen, men tødd mer opp for hver dag, og nå er hun i fyr og flamme og finner på leker og løper rundt med ungene:) Disse menneskene på samlingene våre føles virkelig ut som familie, og vi har en oppriktig kjærlighet og respekt for hverandre, og elsker å være sammen.

14883455_1292398950835500_3438630211616006537_o

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De siste par ukene har vi også lært mer om nøden rundt oss. Fylket vi bor i, Kilifi, er det tredje fattigste området i Kenya. I tillegg til det, er det nå en stor tørkekatastrofe her. Det har ikke nådd norske nyheter enda, men dødstallene og tallene på de som lider på grunn av tørken her i fylket vi bor og litt lengre nord i landet øker hver dag. De offisielle tallene er over 500 000 som er påvirket av tørkekatastrofen her i området. Både gravide, barn og kveg dør, og de kaller det nå nasjonal katastrofe. Hjertet mitt verker, og jeg skulle ønske vi hadde overflod av ressurser så vi kan sende inn flere lastebillass med mat hver uke!

Pastoren i menigheten vår besøkte et av områdene tørken sies å være verst i forrige uke, Bamba, for å undersøke forholdene selv, og han kunne rapportere at det var mye verre enn det som kom fram i media. Han sier at hjelpen myndighetene gir, er langt ifra så bra som de skal ha oss til å tro. Ei dame hadde gått i 12 km for å få utdelt en liten plastikkpose med maismel, som var mindre enn 1 kg! ÉN liten kilo som skulle vare til en hel familie. Det er forferdelig.

Stig Ove skal imorgen reise til Bamba sammen med et par pastorer fra menigheten vår for å se selv, for å se behovene, hvor mange som bor der, og prøve å lokalisere de som er verst stilt. Om én uke kommer mamma og pappa og et vennepar, og da skal vi dra på en to-dagers outreach til Bamba og ha møter og matutdeling.

Vår lokale menighet her har bestemt seg for at istedet for å bruke hele budsjettet sitt på å dele ut ett måltid til alle i landsbyen, vil de istedet støtte et par familier hver uke gjennom denne krisen. Selv om det skulle fossregne inatt og de sår frø imorgen, tar det over tre måneder før maisen er klar til å høstes. Så denne sultkatastrofen kommer til å vare lenge. Dersom de gir alle ett måltid så vil de bli mette den dagen, men det redder ingen liv, de vil fortsatt dø. Pastorene har istedet utarbeidet et budsjett for hva det koster å fø en familie i en måned, med to måltid med bønner og maismel daglig. Og de oppfordrer folk til å «adoptere en familie i det kriserammede området», og forplikte seg til å støtte en familie i tre måneder framover. Da kan de lage en avtale med den lokale kjøpmannen, at en representant fra familien kommer til ham og mottar en rasjon mat som er blitt betalt for hver dag, og dermed ha ihvertfall en større sjans for å overleve denne krisen. Dette syns jeg var en god plan, og selv om det kan høres kynisk ut å velge seg ut noen få som man passer på overlever, så er det bedre enn å hjelpe ingen. Og jo flere som tar sitt ansvar for de fattige alvorlig og bidrar, jo flere familier kan overleve denne katastrofen. Vi er med på dette med alt vi klarer, og vi håper på å kunne støtte flere familier gjennom denne krisen. For disse menneskene så ser kjærlighet definitivt ut som mat!

Dersom dere ønsker å støtte arbeidet vårt så er kontonr som tidligere; 4266.1333.701 og Vipps 92253433.

droughtpix

(Bilde lånt fra Daily Nation)

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: