Herlighet, det er ikke enkelt å beskrive tilfredsstillelsen og gleden vi føler nå! Vi har fått Daniel av gata, og han har flyttet inn i en egen leilighet! Jeg tror ikke det er mulig å forstå hvor stort det er, med mindre man så hvordan han levde før. Tenk dere det; under åpen himmel ved søppeldynga, med mygg svermende rundt seg. Han eier ikke tannkost, men tygger på en kvist for å få vekk matrester. For å få mat gravde han i søpla etter rester, og etter ting han kunne selge, som var svært lite. Han har bodd der i over fire år. Foreldrene er døde, og han har ingen familie. Han går i en menighet, men ingen har gitt ham mat eller hjulpet ham med noen ting. En av naboene, som nå også er vår tolk på møtene, har kommet det siste året og blitt venn med han, men ikke delt mat med han før vi kom og ledet med eksempel. Hun sier at hun ikke har forstått velsignelsen av å gi før, og ansvaret vi har for å ta oss av de svake i samfunnet. Men nå deler hun flere ganger i uka maten sin med Daniel, og føler en enorm glede over å gjøre det.
Vi føler at Gud har mint oss på Matt 25;35-40 i det siste:
«For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»
Og en av disse minste brødrene, er Daniel. Vi bestemte oss derfor for å få han av gata. Vi har greid å finne en hybelleilighet til han ikke så langt unna oss, og igår sov han sin første natt i sitt nye hjem! En ettroms leilighet med kjøkken, bad, stue og soverom.
Det er et fantastisk vitnesbyrd hvor forandret Daniel har blitt de siste ukene, og vennene hans kjenner han ikke igjen. Han har drømmer og planer for første gang, og han stråler av glede. For et par dager siden ble han frastjålet ryggsekken sin, og alt han eide, bortsett fra Bibelen. Han eier jo ikke mye, men ryggsekk, klær osv. Etter det bestemte han seg for at han ikke ønsket å flytte inn til Kilifi by som han tidligere ønsket, men bli her i landsbyen Mnarani, slik at folk kan se vitnesbyrdet av at han som bodde på gata, nå har eget sted å bo.
Hver dag de siste tre ukene har Daniel sittet og hørt på Stigs undervisning, og virkelig tatt det til seg og vokst veldig. Da Stig var i Nairobi på onsdag, ledet Daniel møtet. Han delte et kjempebra ord om å leve rettferdig og søke Gud for sine behov, og betjente de syke med frimodighet, selvsikkerhet og salvelse. Han sa til Stig at han visste ikke hva Stig hadde gjort med han, for han følte seg som en ny mann. Så lykkelig og full av håp og forventninger for fremtiden. Han har fått en en helt ny forståelse over at Gud er en personlig Far som elsker han og tar vare på han. Kjærlighet i praksis er kraftfullt! Vi takker Gud for at Han sendte oss som et bønnesvar til Daniel. Husleia koster 480 NOK i mnd, i tillegg til strøm og vann. Dette, og også litt mat og andre utgifter betaler vi for han fram til vi finner en jobb til han. Vi har også sagt at hvis han ikke har mat og er sulten, så vil vi ikke at han skal grave i søpla, men at han alltid er velkommen hos oss. For en glede det er å få være med å få forandre et liv så konkret. Jeg lever et rikt, rikt liv!
This post is also available in English
