Imorgen er det tre uker siden vi kom til Kenya uten noen håndfast plan eller kontakter på kysten, bortsett fra en sjåfør. Vi ante ikke hvordan vi en gang skulle komme oss fra flyplassen til Kilifi, før to timer før vi kom dit. Vi visste ikke hvor vi skulle overnatte den natta, men hadde planlagt at vi skulle velge et enkelt gjestehus rett ved der Stig på forhånd hadde leid hus. En halvtime før vi kom fram til Kilifi, sa jeg til Stig at jeg syns vi skal heller betale litt mer og overnatte på hotellet rett over gata. Det hadde vi besøkt før, og vi visste det var veldig fint og hadde stort basseng. Vi hadde egentlig tenkt å bo billigst mulig, men valgte i siste liten å prioritere at ungene skulle få kose seg med bading før vi starta styret med å komme oss i orden.
Det utrolige var, at den utadvendte snart treåringen vår, begynte å leke med ei jente i bassenget. Neste dag, idet vi skulle dra, kom jenta og mora bort til oss og spurte Leo hvor han skulle dra. Jeg fortalte at Stig var i Mombasa og kjøpte møbler, fordi vi var misjonærer og skulle flytte inn i landsbyen. Moren hoppet av glede og kom og hilste på meg og fortalte at hun var en kristen dame som også drev arbeid med undertrykte kvinner i Nairobi, og hun jobbet som advokat. Hun gav meg visittkortet sitt, og sa vi bare måtte kontakte henne hvis hun eller mannen, som også var advokat, kunne hjelpe med hva som helst. Der og da tenkte jeg ikke så mye på det, men i ettertid ser jeg hvor Gudgitt det møtet var. Jeg holdt kontakten med Everlyne, og forrige uke sa hun at mannen hennes skulle til Kilifi i helga. Jeg fikk nummeret hans, og vi avtalte å møtes så han kunne hjelpe oss med noen juridiske spørsmål vi hadde. Idag hadde vi en lang lunsj med han hvor han detaljert hjalp oss med all informasjon vi trenger angående visum, oppstart av arbeid i Kenya, kjøp av tomt, osv, osv. Han hjalp oss med ting som bare en advokat kan hjelpe med. Det er utrolig innviklede prosesser for å få det visumet vi trenger, få myndighetenes tillatelse til å starte opp misjonsarbeid, og starte organisasjon og kjøpe tomt som utlending. Det er vanskeligere enn vi trodde, og det er ikke bare å gå og finne ei tomt vi ønsker å kjøpe, og så kjøpe den.
Selv om jeg stykkevis og delt har greid å lete fram bruddstykker av hvilke steg vi må ta for å få ting i orden, så har jeg følt meg overveldet over all mangel på kunnskap jeg har om disse tingene, og hvor vanskelig det er å få hjelp. Men nå kom han og fylte inn alle tomrommene. I tillegg til masse annen kunnskap jeg ikke visste jeg trengte!
Det er veldig mye papirarbeid og juridisk jobb som ligger foran oss, men alt blir mye lettere nå når vi har en advokat med på laget. Takk Gud for at vi valgte hotellet og ikke gjestehuset den første natta, og at vi var på rett plass til rett tid!
This post is also available in English
