Det er interessant å oppdra barn i en kultur som er så annerledes enn hva vi er vant med. Det er mange ting vi gjør som de syns er veldig merkelige, og det er mange ting de gjør som jeg reagerer på. Som å gi barna vann fra de er et par måneder gamle, og å tilsette ekstra salt i maten de lager fra babyen begynner med fast føde… Det er jo ikke kun merkelig men også farlig, og det prøver jeg å opplyse folk om. De bruker også å kle på babyene mange lag med klær og gjerne ull, selv om det er over tretti grader ute. Mer enn én gang har vi opplevd at mødre drar på sykehus med nyfødte babyer på grunn av feber. De får både to og tre typer antibiotika og medisiner, men så var de egentlig ikke syke, de var bare overopphetet på grunn av ullklær og tepper… Det er utrolig hvor mye antibiotikamisbruk det er her, og det er frustrerende hvor vanskelig det er å få folk til å forandre seg på dette området. De derimot, syns vi er rare som ikke rusher til apoteket eller lege med en gang ungene hoster eller viser tegn til sykdom. Jeg kan til en viss grad forstå det da folk dør mye hyppigere her av enkle sykdommer enn hva vi gjør hjemme i Norge.

De syns også det er veldig merkelig at Sarah bruker å ligge på gulvet på lekematta. Det har hun gjort siden hun var noen uker gammel, og det syns de lokale er veldig unødvendig. De plukker henne bestandig opp, og når ungdommene leker med henne har de i månedsvis prøvd å sette henne i sittende posisjon, mens jeg sier hun kan ikke sitte selv enda og de må legge henne ned. Jeg har lenge prøvd å forklare de at hun kommer til å lære seg det selv, akkurat som hun har lært seg å snu seg rundt og å åle seg bakover. Jeg har forklart de hvordan det er bedre for ryggen hennes at hun gjør det i eget tempo, og at hun kommer til å lære seg det selv. De har sagt Okei, men egentlig ikke trodd på meg. Her er de vant med at ungen ligger flatt på gulvet en sjelden gang, ellers blir ungen båret hele tiden. Så når han er noen måneder gammel setter de han opp i sittende stilling, og så holder de han mens han står på gulvet fram til han lærer å gå. De lærer svært sjelden å snu seg rundt, åle eller krabbe.

Hushjelpen vår Harusi ble helt sjokkert disse siste par ukene når Sarah har begynt å gå i krabbestilling, ta et par steg fremover, og nå setter seg opp. Hun syntes det var så fascinerende og hadde aldri sett en baby gjøre sånt før og lære seg på egenhånd å sitte. Hun fortalte det til noen andre mødre, men de sa de ikke trodde det var sant, det kunne ikke gå ann. Babyer er ikke så smarte. Ganske fjernt fra hva vi er vant med!

Sarah er ihvertfall veldig stolt over sine nye ferdigheter, og viser de gladelig frem til alle som kommer for å se at det faktisk er sant at hun både kan sette seg opp selv fra liggende stilling og krabbe. Hun har også fått sin første tann denne uka, og begynner å bli stor! Neste lørdag er hun åtte måneder allerede! Hun har også sagt sitt første ord, og jeg er veldig fornøyd med at det ble mamma! Både Esther og Leos første ord var pappa, men endelig ble det min tur;-)

This post is also available in English