Idag har vi tatt en timeout dag ved bassengkanten. Satt telefonene på lydløs og lekt og slappet av med barna, og fått en liten pause fra hverdagen. Fått tid til å tenke og snakke og koble av. Hverdagen har vært utfordrende den siste tiden. Det har vært tøft å være langt unna familien. Svigermor døde forrige tirsdag hjemme i Mo i Rana etter fem års kamp mot lungekreft. Det er fortsatt helt uvirkelig. Stig Ove rakk heldigvis hjem og fikk fem siste dager sammen med sin mor. Allerede 14 timer senere satte Stig seg på flyet hjem igjen til meg og barna, og kom hit natt til torsdag. Selv om det er trøst i å være sammen, går vi i en slags unntakstilstand nå, og dagene er tunge. Det er ikke lett å kombinere alt det vi holder på med her med sørgetid. Vi prøver å delegere vekk det vi kan, men likevel kommer det mye folk på døra, og det er mye som skal gjøres hele tiden, samtidig som det er travelt i seg selv med tre barn. Jeg har fortsatt litt arbeid å gjøre for å få organisert fadderordningen, og for å få sendt ut informasjon til de som har fått tildelt fadderbarn og fadderfamilier. Alle som allerede har sendt penger til fadderordningen har blitt tildelt fadderbarn og pengene har blitt betalt til skole og familien for oktober, men jeg har ikke rukket å skrive ned alt jeg har gjort enda. Jeg håper dere har forståelse og nåde med oss i denne perioden, og vi kommer forhåpentligvis sterkere tilbake veldig snart.

This post is also available in English