En lokal venn av oss som jobber med å hjelpe ungdom ut av rusavhengighet og inspirere de til å gjøre en positiv forskjell i samfunnet, hadde et arrangement i går, hvor ungdom kunne komme og vise fram talentene sine innenfor dansing, synging og standup. De hadde ansiktsmaling for barn, og det skulle egentlig være hoppeslott, men det ble avlyst i siste liten. Arrangementet ble holdt inne på området til Mnarani Club, et fint hotell i nærheten.
For å støtte vennen vår, og for å gjøre noe koselig sammen med menigheten vår, tok vi med oss alle som ville etter gudstjenesten og dro dit. Vi var 9 voksne og 27 barn. Vennene våre var så begeistret, og ei jente på 14 år som ble bedt av mora om å bli hjemme for å lage mat til faren, satt med ansiktet i hendene og gråt da vi dro. Vi spurte mora om hun ikke vær så snill kunne få bli med, da vi hadde så vondt av henne! Og heldigvis fikk hun lov, og faren godtok ørlite grann senere middag den dagen;-) Hun var en av de som koste seg mest! Bare å få komme innenfor porten på Mnarani Club var en drøm som gikk i oppfyllelse for de fleste, og det var utrolig morsomt å se begeistringen og gleden deres.
Vi betalte inngangspenger for alle, mens vennen vår Cherish betalte for at alle barna kunne ansiktsmales. De likte det veldig godt. Så utrolig gøy å se hvor mye de koste seg! 
Vi hadde en kjempekoselig ettermiddag sammen!
Agnes kom gråtende til oss før vi dro avgårde, fordi mora hadde reist til en annen kirke med hennes to yngre søsken og etterlatt henne, og bedt henne holde seg hjemme. Hun forstod ikke hvorfor mora ikke ville ha henne med, og var full av selvhat og skam. Hjertet mitt gråt for henne, og jeg hadde så lyst å ta henne med meg, men jeg kunne ikke det uten å spørre mammaen om tillatelse først. Naboene fortalte meg også at de gangene Agnes ikke er hjemme i det mora kommer hjem, blir hun banket opp…. Det var utrolig trist å måtte dra uten henne, men hun kunne fått store problemer ved å ha blitt med uten tillatelse.
Plutselig tredve minutter etter at vi dro kom en nabo løpende etter oss med Agnes og lillesøstera. Da hadde mora kommet hjem, og gitt dem lov til å dra. Gleden til Agnes da hun fikk leke inne på dette flotte området med de andre ungene, og å bli ansiktsmalt, var helt fantastisk! Hun kom og kastet seg rundt halsen min, og ville ikke slippe handa mi.
For et privilegium å få være med å lyse opp dagene til mange som har det vanskelig hjemme, og å vise de en kjærlighet som de ikke har opplevd før!
This post is also available in English
