Nå er det så mye som har skjedd siden jeg oppdaterte dere sist at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne! Det har skjedd veldig mye på disse få dagene. Vi har blitt kjent med så mange mennesker, og lært så mye nytt om både menneskene og kulturen.

Jeg lo litt da jeg så at jeg og Stig la ut et bilde på sosiale medier samme kveld for et par dager siden; jeg skrev at vi var så utrolig lykkelige og storkosa oss, og Stig fortalte at vi ikke hadde hatt vann i huset på fem dager. Det høres kanskje ut som at de to tingene ikke går sammen, men jo! Selv om vi syns det er utrolig slitsomt at vi nå ikke har hatt vann i landsbyen i sju dager (og vårt hus seks), så trives vi så utrolig godt. Vi er så utrolig glade for at vi endelig er hjemme; et sted hvor vi skal bygge og bo og slå røtter. Selv om det ikke blir i dette spesifikke huset for alltid, så blir det i nærområdet og nært nok til at vennene og kontaktene vi får nå er mennesker vi kommer til å ha rundt oss.

Vi begynner å se mer hvordan drømmene våre kan skje, og får mer og mer informasjon om hvordan vi konkret må gå fram. Det er utrolig spennende! Vi er så takknemlige hvordan alle ting har lagt seg sånn til rette siden vi kom hit. Alt fra å finne den perfekte bilen for oss helt uvanlig fort, til å møte akkurat de rette folkene som har den erfaringen eller kunnskapen vi trenger, og til å få større og større vennekrets. Alt har gått så utrolig smooth og enkelt. Ting er selvfølgelig mange ganger mer tungvint og komplisert enn i Norge, og å få tak i den minste ting er en stor oppgave, men ting har vært enkelt sammenlignet med alle problemene som vi vet at vi kunne ha møtt på.

Vi har etter å ha besøkt flere kirker og hatt samtaler med pastorer, sannsynligvis funnet den lokale kirken som vi vil investere i og samarbeide med. De virker som utrolig bra folk, og er en stødig og ivrig menighet som er på vei framover. Deres engelske gudstjeneste starter 7.30(!!) på søndager, som blir en overgang for oss som er vant til vestlig kirketid (klokken 11 vanligvis), men det positive er at dagen fortsatt er ung når møtet er ferdig;) Vi gleder oss til å bli kjent med enda flere i menigheten, og få flere lokale venner. Det blir veldig mye lettere nå når vi begynner å bli kjent med de lokale kristne. Vi har bevisst tatt det veldig rolig i begynnelsen, og fokuserer på å bygge relasjoner og skape et solid fundament i lokalsamfunnet. Det gir oss en ekstra ro å vite at vi investerer langsiktig, og at det er nå vi faktisk starter med det virkelige misjonsarbeidet vårt, og det vi ønsker å bruke livene våre på. Vi er så utrolig glade for å være her, og for alle støttepartnere og sponsorer som har sådd inn i arbeidet vårt, og tror på det vi holder på å gjøre, og det vi drømmer om å gjøre. Som de fleste vet så er vi ikke ansatt hos noen, men vi har på eget initiativ reist ut for å følge drømmene våre, og vi er så takknemlige for alle som har valgt å støtte oss i dette! Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Vi er foreløpig bare i startgropa, men vi gleder oss til å se mennesker forandret og foreldreløse komme inn i en familie gjennom det vi ønsker å gjøre. Én av tingene vi har mer enn nok av er pågangsmot, og vi er så ivrige på å se hvordan ting utspiller seg framover!

This post is also available in English