Hei! Nå sitter jeg i skrivende stund i bilen sammen med lillebroren min Lukas, på tur til Oslo. Jeg skal slippe av Lukas på bussterminalen i Oslo, og så kjøre til Notodden hvor Stig venter. Vi skal besøke Heddal Misjonskirke, hvor vi har vært regelmessig de siste 7-8 årene. Det er alltid like gøy å komme tilbake og treffe alle de som vi har blitt så glad i der nede.
Jeg tok toget til Oppdal med ungene igår for å levere de hos mamma og pappa, mens Stig dro rett til Værnes og så Oslo. Jeg var litt spent på hvordan det skulle bli å reise ifra Leo, for han er veldig mammadalt, og det er ikke mange dager av livet hans at jeg har vært borte fra han. Og han er sammen med meg majoriteten av døgnet. Men det gikk overraskende fint, så bare håper jeg det går like greit når han skal legge seg ikveld.
Siden Leo og Esther ikke har gått i barnehage nede i Mosambik, har enten jeg eller Stig vært sammen med de hver eneste dag. De har som oftest vært med oss på det vi gjør, enten det er besøk i landsbyen, besøke bushmenigheter, handling på markedet, osv. Det har vært et stort privilegium og en unik mulighet, og vi føler oss heldig som har fått brukt så mye tid sammen med barna våre i de første par årene av livene deres. Og nå nyter vi at vi er i Norge og har mulighet til å reise og preke mens de blir passet av besteforeldrene på Oppdal, og også oldemor og oldefar som passer de når besteforeldrene jobber.
Esther er det ingen problem å dra ifra, bare vi bekrefter at vi kommer tilbake etterpå. Hun ønska meg god tur og lovte å passe godt på Leo om han ble lei seg:) Men det er rart med det, tårene kom da jeg gikk likevel! (Hos meg!)
Nå gleder vi oss til å bruke et par dager med menigheten på Notodden, og se hva Gud vil gjøre der. Neste uke skal vi være på Oppdal med ungene noen dager, før vi reiser til Bergen. Der har vi aldri vært og prekt før, så det gleder vi oss veldig til! Ikke minst til å treffe lillesøstera mi og forloveden som bor der:)
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk