Igår dro vi endelig på ferien vår som vi har gledet oss til lenge. Våre beste venner på basen fra Sveits flytter hjem om noen få uker, og de ville gjerne ta en ferie med oss før de dro. Esther har vært så begeistret for å dra på ferie helt siden vi fortalte det for noen dager siden, og strålte av forventing morgenen vi skulle dra. Vi visste ikke om noen særlig fine steder å dra i nærheten, og trodde ærlig talt ikke at det fantes noen fine steder heller. Så vi bestemte oss for å dra et sted vi vet noen andre misjonærer har vært før, 4 t kjøring unna.
Vi pakket ungene og bagasje i vår veldig falleferdige bil, og kjørte avgårde i 40+varme. Da vi kom fram til stedet i bushen, ble vi veldig skuffet. Det var IKKE så fint som vi hadde håpet på…. Det var småe, dårlige rom med kun ei lita vifte, og kun ei seng i rommet. De var i fullt byggemodus ute, og det skjedde ingenting der. De hadde ei lita elv rett nedfor husene som man ikke kunne bade i, for den var full av krokodiller. Det var ganske dyrt iforhold til hva man fikk for pengene. Vi regnet ikke med å få luksus, men det fristet ikke å tilbringe mange dager der. Så vi satset på å finne et bedre sted i nærheten og dro.
På vei tilbake til hovedveien ( 15 min på bushvei), knakk stabilisatorene på bakhjulene, og bilen bare dro de etter seg. Stig bandt de opp med tau, men han må til mekaniker så fort som mulig. Senere på turen knakk eksosrøret for n’te gang også! Jeg kunne sikkert skrevet en hel stil om alt som er galt med denne bilen, det er utrolig at den fortsatt går!
Vi fant etter halvannen times kjøring et kjempefint sted, og tenkte at nå har vi funnet plassen vår! MEN, bassenget var ødelagt. Esther hadde gleda seg så utrolig mye til ferie og basseng, så vi hadde ikke lyst å være et sted uten basseng. Vi kjørte da 7 km tilbake til byen vi kom ifra for et sted vi hadde sett på nett som var fint. På veien dit, kl var nå halv åtte, ble vi stoppet av politiet som bad om å se pass og dire(oppholdstillatelse)… Vi kom i trøbbel for et feil stempel på diret vårt, som egentlig ikke er et problem, men de var vanskelige og vi snakka med de i over 20 min. De sa vi måtte bli med på stasjonen, og ville ha bestikkelse, osv. Men på en merkelig måte endte det med at vi fikk gå, og de spurte om vi kunne be for de og velsigne de!
Vi endte etter 11 t kjøring opp på et dyrt hotell for natta, fordi det var for sent å dra noen andre steder og vi ikke hadde noen andre alternativer. Motivasjonen og humøret var ikke helt på topp igår kveld, og vi vurderte å bare dra hjem igjen. Men vi syntes så synd i Esther som hadde gledet seg så veldig til ferie, og vi hadde så lyst å gi henne en god opplevelse!
Idag tidlig bad jeg Gud om hjelp til å finne det perfekte stedet, og tok opp telefonen for å lete på nett. Helt tilfeldig så var det første resultatet når jeg søkte i nærheten en nasjonalpark ikke langt unna. Der var det et fint overnattingssted og de tilbyr safari. Vi vurderte det litt for og mot, for det er ganske nært hovedkvarteret til opposisjonspartiet Renamo, og det har vært mye turbulens i provinsen i det siste. Men vi tok sjansen, og vi angrer ikke! Det er så nydelig her! Flott bungalow, nydelig mat, lekeplass, basseng, og masse dyr. Bare fra inngangen til parken og til lodgen idag så vi elefant, villsvin, antilope og masse apekatter. Vi gleder oss veldig til safari imorgen! Bortsett fra basseng var Esthers største ønske å se dyr, og hun har vært helt oppe i skyene etter at vi kom hit. Jeg er så glad for at hun kunne få lønn for strevet etter å ha sittet tålmodig i bilen i elleve timer igår uten å klage en eneste gang. Selv om hun på slutten sa hun var lei og bare ville hjem…
Men nå er ungene i ekstase over å være på ferie, og det gjør meg og Stig Ove så glade!!:)
This post is also available in English
