Det er ingen tvil om at de det blir verst å dra ifra her på Zimpetobasen, er Nursery. Disse babyene har jeg brukt så utrolig masse tid sammen med de siste ni månedene, og alle som har barn vet hvor mye som skjer på ni måneder! Å få være en del av livet deres i disse månedene, og å se nye barn komme inn, og eldre barn flytte ut, har vært utrolig flott. Selv om jeg har brukt veldig mye tid med andre barn også, så er det noe spesielt med å ha fulgt disse babyene såpass tett. Jeg har hatt med Esther og Leo flere ganger i uken og lekt med de, og vi har alle blitt veldig knyttet til både babyene og Tia’ene som jobber der. 
Den dagen Alfredo kom inn på basen i begynnelsen av september etter en traumatisk opplevelse, var jeg der og tok imot han. Han var en veldig traumatisert liten gutt på seks måneder, og han krevde mye ekstra oppmerksomhet og kos de første dagene og ukene, for han gråt og gråt. Jeg var ofte der oppe og hjalp Tia’ene, fordi de hadde sju andre babyer på det tidspunktet å ta seg av, og de er kun to på jobb om gangen (+ vaskedama på dagtid). Jeg ble veldig knyttet til han, og han til meg, og hele tiden mens han har vært her på senteret har han vært «min» baby. Tia’ene i Nursery kommenterer hele tiden hvordan han lyser opp når jeg kommer, og er i mye bedre humør når jeg er der. Han vil alltid kun sitte i fanget eller stå rett ved siden av og holde seg fast i meg, og skal jeg inn på kjøkkenet eller rydde ut fra skapene, må jeg ta han med på armen for han gråter etter meg. Han er gutten min:) Men, Alfredo er en av de heldige som har en mor som har greid å stable livet sitt på føttene igjen, og er nå klar for å få han hjem igjen. Det er selvfølgelig veldig trist for oss som har blitt så knyttet til ham å se ham dra, men samtidig er det selvfølgelig inget sted som er bedre å være enn med mammaen sin. Så imorgen tidlig skal jeg opp tidlig og ta avskjed med han når mammaen kommer og henter han. Jeg er veldig glad for timingen på det hele, at vi begge drar samtidig. Hadde jeg dratt og Alfredo blitt igjen i Nursery hadde han kanskje følt jeg hadde forlatt han. Og hadde jeg fortsatt å jobbet i Nursery uten å ha babygutten min der, hadde det vært veldig tungt for meg! Så Guds timing på begge våre avskjeder var perfekt:) Nå kan vi begge glede oss over en ny sesong i livet vårt.
Vi prøvde å ta noen bilder idag, men det var ikke så lett å få seks babyer og tre voksne til å se i kamera samtidig;-) Dette er de fire babyene som bor der akkurat nå, etter at tre stykk nettopp har flyttet opp i Babyhuset som er fra 18 mnd til 4 år.
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk