Endelig kom vi fram til moderlandet igår kveld, etter 30 t reising. Ungene oppførte seg bedre enn forventet (spesielt turbogutten vår!), men det var likevel en utrolig lang og slitsom reise. Først 1 times flytur fra Maputo til Johannesburg, så 11 t fra Johannesburg til Frankfurt, og så 2 t fra Frankfurt til Oslo. Deretter fulgte 4,5 t tog fra Gardermoen til Oppdal. + Flere timers venting innimellom.
Men det er godt å være fremme. Og vi føler oss så elsket! Først så kom onkelen min på Gardermoen med en pose med vinterklær til barna som mamma hadde sendt med nedover. Ungene syntes det var så gøy å ha på seg masse klær, og Leo mistet nesten balansen da han skulle gå med vinterklær på! Så kom vennninna mi også på flyplassen med en stor pose fylt med mat og teppe til turen. Hjemmebakte horn(!!), brunost, ost og skinke, druer, smoothie, og melkesjokolade:) For en velsignelse det var!
Så kom vi endelig hjem til Oppdal, og der fikk jeg den største overraskelsen av alle; Lise hadde tatt tog og buss hele natta og dagen fra Stockholm for å komme hjem til oss! Jeg ble så utrolig overrasket og rørt, og begynte å gråte da jeg så henne:) I tillegg hadde både mamma og tanta mi lagt igjen en hilsen og sjokolade nede på rommet til oss. Så utrolig gode alle er mot oss!
Nå er vi klare for å nyte noen dager ro og fred på Oppdal hos min familie, før vi setter oss på toget og drar til vår andre del av familien på Mo:) Det gleder vi oss masse til. De har vi ikke sett siden mai, så savnet er utrolig stort!!! Vi føler oss så velsignet som har så mye god familie rundt oss, og vi gleder oss til å bruke masse tid med de i den sesongen vi er hjemme nå. Og samtidig bruke mye tid på å fordøye alt vi har opplevd i Mosambik de siste ni månedene. Det har vært så intenst at vi er veldig overveldet og slitne nå, og gleder oss til å falle til ro og komme oss litt ovenpå igjen.
This post is also available in English
