Se på disse babyene mine da. Er det rart det blir vanskelig å dra?? De er så nydelige, og det har vært en sånn glede å få brukt tid med de og elsket de de siste ni månedene, og sett de gå fra henholdsvis 1,5 og 2,5 kg, til sunne babyer på 4 kg og 9 kg. Forkastet, forlatt, neglisjert, utsulta og på dødens rand. Det er et sånt privilegium å få elske noen tilbake til livet etter det. Og se de bli lykkelige, glade og sunne småbarn:)

Idag skal jeg fortelle Tia’ene som jobber der at vi reiser om ei uke, og jeg gruer meg! De er så utrolig glade i Leo og Esther, og vi har bygd vennskap de siste månedene. Å si farvel er veldig trist… Å ikke få kysse disse søte kinna nesten daglig blir trist!

(null)

(null)

(null)

(null)

(null)

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: