Ting går jo sjelden som planlagt.. Så også denne turen til Durban! Den dagen vi kom hit, på vei ned trappa etter å ha sjekket inn, sklei jeg på regnvåte trappetrinn, med Esther i armene. For å beskytte henne, måtte føttene mine ta fallet, og det førte til en kraftig forstuet fot, med sannsynligvis brudd i fotbladet.. Vår venn Glenn som er med er ortoped, og undersøkte foten min. Men alt var på plass, så det er ingenting annet å gjøre enn å avlaste foten og knaske smertestillende. Heldigvis for meg får du paralgin forte uten resept her. Det var en solid strek i regningen, og har selvsagt ført til at jeg halter omkring og prøver å gå minst mulig.

I tillegg har Esther hanglet i flere dager med feber og vært veldig slapp og sovet mye. Hun har tilogmed ikke orket å bade, og det sier mye om ei jente som elsker å være i vann! Igår tok jeg henne til legen og fikk antibiotika for halsbetennelse og ørebetennelse.. Stakkars jenta mi! På onsdag var vi i uShaka marine world, (www.ushakamarineworld.com), og Esther lå i vogna og sov hele dagen, og jeg ble trillet rundt i rullestol! Haha, ikke særlig avslappende med ferie;-)

Så disse dagene i Durban har vært litt utfordrende, med dårlig fot og syk jente, men vi har prøvd å kost oss så godt vi kan. I ettermiddag blir bilen vår endelig ferdig reparert, og vi setter kursen mot Nelspruit og ei natt i Kruger før vi kjører hjem til Maputo. Det blir godt å komme hjem og roe ned… Eller vent, roe ned??? Til uka er det en stor konferanse på misjonsbasen vår med Heidi og Rolland Baker, og det er vår siste hele uka her i Maputo(!!!!) så i tillegg til å pakke ned huset, har jeg tusen ting jeg har lyst å gjøre, og mange mennesker jeg vil bruke tid med. Kan ikke tro at om 14 dager er vi hjemme i Norge! Jeg gleder meg veldig, men akkurat nå føles det litt for nært. Forhåpentligvis går disse neste to ukene veldig sakte.. Jeg hadde mitt første farvel med en mosambisisk sykepleier før vi dro til Durban, som reiste på ferie og ikke kommer tilbake før vi drar. Da presset tårene på… Og å tenke på at jeg har flere hundre flere farvel å ta.. Det er tungt! Det er så vemodig å dra! Men vi føler at det er rett tid for oss å dra videre og at vi har tatt den rette avgjørelsen, og det gjør det lettere..

Har du ikke fått med deg planene våre, så les dette innlegget: Nyheter å dele

Leo er som vanlig blid og fornøyd, og full av energi;-)

This post is also available in English