IMG_3422.JPGDenne villbassen av en sønn reiste seg opp og tok sine første småe skritt idag! Han var såå stolt av seg selv, og det var mammaen også. Han lo høyt og reiste seg opp og gikk et par skritt før han falt ned om og om igjen. Han har gått ved å holde oss i hendene siden han var 9 mnd gammel, og nå, snart 13 mnd gammel knekte han endelig koden:) Det er umulig å bruke vogn i all sanda her, så jeg har gledet meg til han skulle begynne å gå så vi slipper å bære han overalt. Men det tar nok fortsatt litt tid før han går ordentlig, men den største milepælen ble nådd idag:)

Jeg ler så mye av Leo hver dag. Han viser stadig mer og mer personlighet, og han er så vågal og brutus at jeg ofte blir nervøs. Han skal klatre, herje, og teste fysiske grenser hele tiden.
Ordet «forsiktig» virker mest mot sin hensikt, og virker å være en katalysator for han til å være enda mer vågal. Står han oppå gyngehesten sin og balanserer og såvidt holder seg fast og jeg med hjertet i halsen ber han være forsiktig, ler han rått og roper «fåsiktji!!» og begynner å hoppe!! Det samme om han står og hopper i sofaen, klatrer opp på benken eller gjør noe som helst som er litt skummelt. Han ser på meg og sier forsiktig, rister på hodet og ler og fortsetter med sprellene sine. Jeg klarer ikke å la være å le, for han er jo så søt der han står! Og han har overraskende god balanse. Han lærer også nye ord nesten daglig, og forstår veldig mye av hva vi sier til han. Jeg elsker denne alderen, hvor det skjer så mye nytt hele tiden og vi får se mer og mer av hvem han er. Løveungen vår!;-)

IMG_3433-0.JPG

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: