Ei uke med familiebesøk nærmer seg slutten. Imorgen reiser onkel Tore og søster Line med kjæreste Mathias hjem igjen til Norge. De resterende fem flyr til Kenya med oss på mandag, hvor vi skal se på arbeidet som Afrikahjelpen driver, og undersøke muligheter for å kjøpe tomt og planlegge flytting dit til neste år. *kribling i magen*
Familien min har fått opplevd mye denne uka. Alt fra å være med på sårstell av syk baby på 1,7 kg, til å være med på søppelfyllinga og besøke de som bor der. De sitter nok igjen med mange inntrykk, og forhåpentligvis en enda større takknemlighet for at vi er så heldige som er født i Norge!
Men jeg tror alle er enige om hva som var ukas høydepunkt. Det var helbredelsesmøte i Maluani på onsdag. Maluani er den landsbyen jeg har fortalt om flere ganger tidligere, som Stig Ove besøker regelmessig. Jeg har faktisk aldri vært der før, og jeg falt fullstendig for stedet.. Det er jo ingen tvil om at vi lever et ganske beskyttet og mye mer vestlig liv enn hva som er vanlig i Mosambik her på basen. Det har selvsagt mange fordeler, men samtidig så er det ikke det «ekte» Afrika! De aller fleste vil nok bo et så komfortabelt liv som mulig, men mitt hjerte faller faktisk mest til ro i bushen. Jeg har virkelig lyst til å flytte til et slikt sted en dag! (Kanskje bo pittelitt bedre enn det her da…)
Når vi kom dit fikk vi en liten omvisning på pastor Fernandos misjonsbase. Han er en pastor under Iris Ministries som drømte om å starte opp et misjonsarbeid i dette området, og han tok med seg teltet og flyttet dit. Etter åtte år har det nå vokst til en fin liten misjonsbase som huser cirka 30 barn, og med et stort kirkebygg. Utrolig inspirerende! For meg og Stig Ove begynner det å bli mer og mer virkelig at vi etterhvert skal videre til Kenya og starte vårt eget arbeid, og vi prøver å suge til oss all kunnskap som er relevant for misjonsbasen vi selv skal pionere fram snart.
Vår gode venn Mateus tok med seg gitaren sin, og sammen gikk vi rundt i nabolaget og sang og inviterte folk til møtet som vi snart skulle ha. Vi hadde på forhånd trykket opp flyers på det lokale stammespråket som vi hadde delt ut. Alle vi møtte fortalte at de og hele familien skulle komme på møtet, og flere fortalte at de hadde gått i timesvis for å komme til møtet i håp om å bli helbredet!
De holdt på å legge nytt tak og dører/vinduer på kirkebygget sitt, så derfor hadde vi utendørsmøte. Det var kun en dunkel lyspære som lyste opp uteområdet, og vinden ulte i høyttalerne, men det ble en egen sjarm over det! Vi hadde et utrolig flott møte, med godt over hundre mennesker. Alle vi bad for sa at smerter og symptomer på sykdommer forsvant, og mer enn 30 rekte opp hendene og ville bli frelst. Etter møtet delte vi ut 1 kg ris til alle som kom, noe de ble veldig glade for!
Det var en fantastisk fin opplevelse, og jeg gleder meg til jeg, Stig Ove, morfar, pappa og lillebror Lukas skal tilbake på søndag:) (Bestemor, oldemor og tante Lise passer barna imens) Det gir meg en helt spesiell tilfredsstillelse å være iblant de fattige i deres enkle små stråhytter og klemme og elske på barna der!
This post is also available in English
