Takk for alle gode råd og tips på forrige innlegg. Jeg har ikke fått samlet meg til å svare noe særlig enda, for det er trist å gå gjennom alle forslagene deres og måtte stryke det ene etter det andre fordi mulighetene rett og slett ikke finnes her.. Idag fant jeg ut at det finnes kun én type insulin her til lands! Det er umulig å få tak i noen andre. Det er en blanding mellom korttidsvirkende og langtidsvirkende, og den får hun 44 enheter av morgen og 22 kveld. Så å bytte insulintype er ikke noe alternativ. Dessverre finnes det ikke noen diabetessykepleier eller dyktige leger på dette området her heller, så det er ganske frustrerende. Akkurat nå prøver jeg å gjøre endel research, og så oversette informasjonen jeg vil gi til denne jenta til portugisisk så vi kan ha en ordentlig samtale om dette. Standarden kan aldri bli den samme som hjemme i Norge, jeg må dessverre prøve å gjøre så godt jeg kan i min begrensning!
Et litt hyggeligere tema; idag kom det to damer fra Canada på besøk med en svææær bag full av medisinsk utstyr. Medisiner, bandasjer, teip, multivitaminer, plaster. Det var som en gedigen godtepose! Medisiner er kanskje ikke det mest nyttige å ta med hit, for alt vi trenger finner vi her, og det meste av andre medisiner utlendinger tar med blir ikke brukt fordi legene skriver de ikke ut. Men bandasjer, plaster og teip – DET var som sendt rett fra himmelen! Spesielt sterile kompresser. Vi har hatt veldig mye store sårstell i det siste, og godt utstyr er det umulig å få tak i her, så vi er helt avhengig av donasjoner. For eksempel kompresser; i SJU uker kjørte vi ukentlig rundt til alle byens apotek uten å få tak i det; » tomt på lager». Skulle gjerne likt å sett det skje i Norge, det hadde vært krise det!
This post is also available in English
