Den sesongen vi er inne i nå er den rareste sesongen jeg har hatt. På veldig mange måter har jeg en fot på to steder, Norge og Afrika. Jeg føler meg som verken fisk eller fugl, og er i et slags vakuum. Det føles litt ut som at jeg står på en togstasjon og venter på toget som skal komme snart og ta meg videre, og jeg venter utålmodig… Noen dager er det vanskelig for meg å konsentrere meg om hverdagen her og nå, istedet for å bare se framover på det som venter oss. Samtidig er det så mye som skjer rundt oss at jeg skjønner ikke hvordan vi skal rekke alt før vi flytter. Jeg trenger egentlig flere år på Mo for å realisere alle drømmene og planene jeg har her, men samtidig så skriker både kropp, sjel og ånd etter Afrika.
Den siste tiden har reiseplanene våre tatt noen nye vendinger. Det er spennende, nervepirrende og det kribler i magen av å tenke på det. Det er mange valg som skal taes. Samtidig er jeg livredd for å ikke ta de rette valgene, fordi jeg vil være der Gud har kalt oss, og ikke reise dit det passer best, kun fordi det er lettvint. Det viktigste av alt er å være i Guds vilje, såpass har jeg lært;-)
De siste oppdateringene er at hos Heidi Baker sin misjonsbase i Pemba, Mosambik – der vi var på Harvest School i 2011, og der vi hadde tenkt å reise til først – er det sjåke fullt. Det er jo selvsagt positivt at det er så mange som har lyst å reise dit og jobbe med dem, men for oss betyr det at vi er nødt å stå på venteliste for å flytte ned dit. Vi har da to alternativer: Vi kan enten vente i Norge, eller vente i Afrika. Og det valget er for oss soleklart: Vi venter i Afrika. Valg nummer to er da; Hvor skal vi dra i påvente av å komme til Pemba? Her er det dusinvis av alternativer. Vi kan reise til hvilken som helst av Iris Ministries sine 21 baser rundt om i Afrika. Eller vi kan reise til Nairobi og jobbe med Afrikahjelpens samarbeidspartnere der. Eller vi kan reise til Mutula (fjellandsby) og hjelpe til med byggingen av helseklinikken som pappa og Afrikahjelpen holder på å bygge. Eller, det siste alternativet og det som vi foreløpig virker å lande på, er å flytte til Mombasa, Kenya, og samarbeide med Iris Ministries sin base der. Vi vil da i tillegg prøve å søke Gud for å finne ut hvor vi skal bosette oss permanent etterhvert, og vi vil være på utkikk etter tomt, og starte prosessen med å bygge hus. Er det bare meg som får kriblinger i magen når jeg sier det?! Kjøpe tomt! Bygge hus! Herlighet, så spennende. Vi har så utrolig mange drømmer og planer og ambisjoner, og jeg gleder meg til å se flere og flere av de settes ut i praksis!
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk