Hei alle sammen! Wow – så godt det kjennes ut å være tilbake på bloggen! Det har vært altfor lenge siden sist.
Nå får vi se om jeg greier å komme inn i rytmen av å skrive igjen. Det er ihvertfall ingen tvil om at det er mer enn nok å skrive om. Her har det skjedd mye siden sist det var aktivitet på bloggen, og dere som følger oss i andre sosiale medier har forhåpentligvis fått med dere litt om det?
I skrivende stund sitter jeg i Nairobi, og skal snart vende snuten hjemover mot kysten igjen. Jeg kom hit igår for å følge fire gutter (og idag kommer den femte), som vi skal sende på tre måneders bibelskole. Det er første gang vi sender noen på denne skolen, og det er første gangen disse gutta reiser til Nairobi, så jeg ville eskortere de for å sørge for at de kommer trygt frem og for å se hvordan skolen er. Dette blir et nytt kapittel i både deres liv, men også for vårt arbeid, som jeg gleder meg veldig over. Dette er en tre måneders bibelskole ment for de som nettopp har uteksaminert fra videregående. Hvor de både kombinerer å lære mer om bibelen og sin identitet som kristen, men også lærer de «life skills» som tidshåndtering, ansvar, skrive arbeidssøknader, i tillegg til å gi de et praktisk kurs i et valgfag som data, matlaging, åker, osv.
Vi kjørte en times tid vest for Nairobi igår, ut i Kikuyu land, i en frodig, grønn, landsby. Skolen var mindre enn jeg hadde sett for meg. Men den virker bra organisert og liten nok til at de får god personlig oppfølging. Det var faktisk oppmuntrende å se at det går ann å ha en bra organisert og drevet bibelskole uten de største fasilitetene – det gav meg inspirasjon og gnist i drømmen om å starte vår egen bibelskole i fremtiden!
Men det var kaldt! Dette blir et kultursjokk på mange måter for mine kystgutter. Det er ikke så lett å forstå før man har vært her og sett forskjellene selv, men i Kenya er forskjellen på rik og fattig enorm. Ikke bare økonomisk, men akademisk og på alle nivå av samfunnsutvikling. På grunn av Kenyas historie og hvordan de første misjonærene til landet ble jaget vekk fra kysten av araberne og muslimene og dro innover og vestover i landet, gjorde at de bygget skoler, sykehus og utvikling her oppe. Det gjør at alle de med høyest utdanning, mest penger og mest ressurser bor her i Nairobi og «up country» som vi kaller det, og kulturene er vidt forskjellig fra kysten og her. Det er mye mer fattig, enkelt, og kummerlig på kysten. På kysten, spesielt i vår landsby, så er det ikke mange muligheter for folk når de vokser opp. Det er kanskje 5-10 karrieremuligheter folk vet om (lærer, politi, fisker, sjåfør, kokk, osv) og det er vanskelig for ungdommer som vokse opp å ha et åpent sinn og innse at det finnes flere muligheter.
… Femtemann kom dagen etter de andre, og jeg venter på å få tilsendt bilde, men han heter Harry, og er eldst av seks søsken, og vokst opp med alenemor. De kommer alle fra svært fattige familier, som nå setter sitt håp i disse gutta at de kan få en bedre framtid og hjelpe familiene sine.
Lederne på skolen hadde hørt endel om oss fra Kenneth, til venstre på bildet over, som jobber som Regional Manager Coast i organisasjon, som jobbet hos oss for tre år siden. De var så imponerte over arbeidet vi driver, og lederen ønsker å komme å besøke oss og kanskje inngå mer partnerskap med oss. Vi har også to lærlinger fra iServe Africa som er ferdig på universitet som er på ett års utplassering hos oss. Noe av det de syntes var så motiverende med disse gutta vi sendte på skolen nå, og unikt med vårt arbeid, er at de kommer fra et miljø av disippelgjøring, oppfølging og støtte, hvor vi allerede har gått en lang vei med de og bygget sterke bånd med de, da alle disse har helt eller delvis bodd med oss i skoleferier de siste 3-4 årene. Og etter disse tre månedene blir de ikke etterlatt på egen hånd som mange av de andre studentene, men de kommer tilbake til oss og fortsetter å bli hjulpet og vokse opp sammen med oss.
Vi satser mye på utdanning, og vi tror at utdanning er en av nøklene til å hjelpe folk ut av fattigdom. MEN; utdanning alene er ikke nok. Dersom de ikke vet noen ting om kommunikasjon, konflikthåndtering, selvdisiplin, selvtillit, hardt arbeid, trofasthet, og en million andre ting, så har du ikke styrke til å holde ut smerten og utfordringene som er uunngåelige å møte på i livet. Vi har hjulpet minst to hundre barn og ungdommer med skolepenger til både grunnskole og videregående, men dette er et nytt steg til å prøve å hjelpe folk videre etter det. Utruste de og oppdra de til å bli ansvarsfulle unge mennesker som er klare for neste steg i livet og ta ansvar for eget liv og egen framtid. Etter dette har de forhåpentligvis mer klarhet og visjon i hva de ønsker med livet sitt og hvilken retning de ønsker å ta karrieremessig, og verktøyene de trenger for å ha pågangsmot og selvtillit til å kjempe for det. Det blir veldig spennende å prøve ut dette!
Vi sponser fem gutter med dette denne gangen, og det koster ca 3000 kr per gutt for disse tre månedene. Vi trenger fortsatt hjelp til å dekke disse skoleutgiftene, så ta gjerne kontakt eller send et bidrag på vår skolefondkonto dersom du ønsker å bidra til dette formålet.
Til slutt så vil jeg bare tipse dere om denne ukens podcast på Mammashjerte, hvor jeg snakker med Cathrine Lofnes om familiekultur i Kenya. Søk den opp på spotify eller apple podcasts, eller klikk linken her! Som mange vet så er jeg fast med i Mammashjerte, og dere finner oss både på snapchat og podcast. På torsdag finner dere meg på snappen.
This post is also available in English
