Det er med et sønderknust hjerte at vi må dele idag at vår næreste, mest trofaste venn, vår uerstattelige medarbeider Pastor Peter, døde igår kveld etter flere ukers sykeleie på Aga Khan sykehus i Mombasa. Han ble brått syk i slutten av juni, testet positivt for covid, fikk lungebetennelse og ble innlagt på sykehus i Mombasa. Lungene hans ble mer og mer ødelagt, og de siste 3 ukene lå han på intensiven. Etter at han var ute av isolasjon var det kun noen få dager før han ble lagt i respirator og kunstig koma, og tilstanden hans har sakte blitt forverret, før hjertet stoppet onsdagskveld pga mangel på oksygentilførsel.

Jeg har vært i spissen for kommunikasjon mellom sykehus og familie, da kona er høygravid med 5 barn hjemme og det er vanskelig med den 2 t lange kjøreturen til sykehuset, i tillegg til at legene har delt mer detaljer med meg siden jeg er helsepersonell selv. I tillegg til at jeg og Stig har måtte dekke den enorme jobben Peter gjør hver dag i arbeidet vårt her hjemme. Det har vært en vanskelig periode uten sidestykke.

Nå tar vi først litt tid for å sørge. Så må vi finne ut av veien videre, som blir en stor utfordring. Peter var vår høyre hånd i alt. Vært med oss siden begynnelsen for fem år siden, en av de første vi ble kjent med, og som et familiemedlem. Han uttrykte ofte at båndet med oss var sterkere enn til hans egen familie. Han var Stigs oversetter og følgesvenn. De reiste overalt og prekte og gjorde tjeneste sammen. De var som David og Jonathan, og det er et stort tap personlig for Stig. Jeg tror aldri du kommer til å finne noen som lo så mye av Stig sine vitser som Peter.

Det er også et uerstattelig tap i arbeidet vårt. Han var snekker av yrke, var formann på byggeprosjektene våre, direktør for NGO vårt (vår søknad om å komme inn i styret har enda ikke blitt godkjent, så vi er praktisk talt på utsiden nå uten Peter…), hjalp til med alt mulig av praktisk, gjøremål og innkjøp, sende unger på skole, osv…

Vi vet ingenting angående begravelse osv enda, da sykehuset ikke vil gi han fra seg før regninga er betalt. Og den er på svimlende 370 000 kr… Forsikringa deres dekker 81,000 kr, og enka (som har termin neste måned og da blir alene med 6 barn), pusher veldig på meg for å hjelpe de… Men vi har brukt opp alt vi har på å sende skoleelever på skole de siste to ukene. Så nå holder de på med kronerulling. Om noen har lyst å bidra, stort eller smått, ta gjerne kontakt eller du kan sende via vipps til 92253433…

Be for oss, veien videre, og for familien…

This post is also available in English

%d bloggere liker dette: