Endelig har vi nett igjen! Det var kraftig vind her på fredag og internettet ble ødelagt, og de har ikke greid å fikse det før nå. Det er ikke akkurat Telenor kvalitet på nettverket her;-) Det er fortsatt ustabilt og kun på i få minutter av gangen, men prøver så godt jeg kan å gi et lite livstegn.
Kjedelig at nettet skulle være borte så lenge akkurat når det har skjedd så mye her! Helt siden fredag har det gått veldig i ett. Vi har fått tre nye unger hit de siste dagene! Hun ene nevnte jeg såvidt på fredag, ei jente på to måneder og to kilo. Trodde vi. Når vi veide henne og undersøkte henne nærmere fredag ettermiddag så veide hun 1,6 kilo… Det er helt grusomt. Hun kan åpne øynene og se på deg, men hun har ingen muskelkraft overhodet, og ingen av de naturlige medfødte refleksene. Ikke engang sugerefleksen fungerer, mest sannsynlig fordi hun ikke er vant med å få mat.. Hun har vært så uheldig og fått en dårlig mor, som er lettere tilbakestående, og kan ikke/gidder ikke ta seg av henne. Baby V har ligget i et hjørne av huset i DAGESVIS uten å få melk, fordi moren ikke gadd!! Jeg får klump i magen bare av å skrive det. Det har ført til at hun føler ikke sult lengre, og dermed ikke vil spise. De første dagene måtte vi mate henne med skje, og manuelt lukke munnen hennes for hver skje for at hun skulle svelge noe av det. Allerede ser vi framgang, og nå suger hun på flasken, selv om vi må ta pauser for hvert andre sug for at hun skal svelge unna. Hun har ikke den koordinasjonen med at hun greier å suge og svelge samtidig.. Det er så utrolig tøft og være vitne til sånne ting, og jeg må nesten bevisst trekke meg litt unna av og til for å ikke bli for følelsesmessig knyttet. Jeg gruer meg allerede til vi skal dra herifra i mai, jeg er blitt så knyttet til så mange på kun tre måneder..
This post is also available in English
