En ny epoke er startet
Nå er det ti dager siden jeg la ut et innlegg og fortalte om at Leo plutselig reiste seg opp og tok sine første småe skritt. Siden har han faktisk ikke gått noenting alene, bare øvd på å reise seg og gått endel på alle fire. Men idag bestemte han seg plutselig for at...
Hurra for tante Lise
Juhu, endelig kom Lise tilbake til oss på torsdag etter fem dagers ferie i Cape Town. Vi har savnet henne så masse. Det er rart hvor raskt man blir vant til å ha en ekstra person i huset:) Lise er utrolig enkel å ha i hus også da, og vi går veldig godt overens. Hun...
Gøy på lekeplassen
Esther og Leos favorittid på dagen er mellom klokken to og fire, når lekeplassen som er midt på basen vår, gradvis fylles opp av unger. Da vi gikk opp dit idag så vi Carolina, Esthers bestevenninne, gå framfor oss. «Cajojina! Cajojiiinaa!» ljomer Esther av...
Leo ett år!!
Lille løveungen. Babyen min. Det er helt utrolig at det er ett år siden han kom til verden. Femten minutter før midnatt, på selve termindatoen. Siste liten, men akkurat på tiden. For nøyaktig ett år, på formiddagen 21 oktober, visste jeg ikke at det var noen fødsel på...
Hjemme i Mosambik igjen
Hei, endelig får jeg til å legge ut dette innlegget! Jeg har prøvd å komme meg inn på bloggen i dagesvis, men nettet og WordPress er ustabilt om dagen. Selv om vi har har hatt ei veldig fin uke i Kenya, så var det også godt å komme hjem til hverdagen. Det har vært...
Linda Abildsten Gisnås
Her skriver jeg om livet vårt som en norsk småbarnsfamilie i Afrika. Sammen med våre tre biologiske barn og vår adopterte sønn bor vi på kysten av Kenya, hvor vi jobber som misjonærer. Vi har bodd her siden 2014 og lever ut kallet som vi føler Gud har gitt oss til å ta oss av de fattige og foreldreløse. Les mer om oss i arkivet.