Det er stille fra meg på bloggfronten om dagen. Alt mitt fokus går på hverdagslivet for tiden. Først ble jeg utslått med kraftig forkjølelse og hodepine i flere dager, før Esther tok stafettpinnen videre, og har nå vært forkjøla og hatt feber i ei uke. Ikke noe gøy for verken hun, mammaen eller pappaen.. Så fælt når de små er syke og ikke kan si hva som plager dem! Humøret er heldigvis bra, men øynene er sløve og hun vil helst ligge å kose i armkroken<3 Så dagene går mye til kosing, leking, og å prøve å friste med mat som hun vil ha. I det siste har vi hatt dårlig vær også, pøsregn eller sterk vind. Blir fint når vi kan ut å leke litt mer:) I tillegg så begynner det å merkes at jeg har kun fire uker igjen til termin, og kroppen er ikke på sitt beste, for å si det slik.. Men samtidig så koser jeg meg med å gå gravid, dette er bare en kort begrenset periode av livet! Og om noen måneder så kommer jeg nok til å savne det;-)

Heldigvis så har ikke dagene i det siste bare vært fylt med sykdom og sløving. Vi storkoser oss med snuppa vår, og hun gir oss så uendelig mye glede hver eneste dag. Hun er utrolig god og søt, og kommer ofte bort til meg bare for å gi meg et nuss. På morgenkvisten kommer hun ofte over i vår seng og sover et par timer ekstra imellom oss. Idag tidlig vekte hun meg ved å sette seg opp å se på meg noen sekunder (jeg latet som om at jeg sov), før hun hvisket «mamma», og bøyde seg fram og nusset meg på munnen og sa «heeeeei», med sin søteste, lyse stemme. Så bøyde hun seg bort til pappaen og gjorde det samme. Hihi, slettes ikke en dårlig måte å bli vekt på!

Her en kveld fikk hun ikke til å sove og fikk komme opp igjen, og da fikk hun smake popcorn, som tydeligvis falt i smak! Viktig å kose seg litt når man er syk<3

På søndag tok hun også sine første skritt, noe som var stor stas! Hun syntes nesten det var litt skummelt så det ut som, og det har tatt et par dager før hun har turt å ta mer enn et skritt om gangen igjen. Men nå ser det ut som at det begynner å løsne, og hun tør å gå 3-4 skritt mot meg uten å sette seg ned. Håper hun begynner å gå ordentlig før lillebror kommer, det hadde vært ganske praktisk;-)

This post is also available in English