Da jeg var rundt 12 år merket mamma at jeg begynte å myse veldig når jeg så på tv, etter at jeg hadde prøvd å skjule det en stund. Jeg hadde overhodet ikke lyst til å begynne med briller, jeg var sikker på at jeg ble kjempestygg!! Så etter at mamma hadde dratt meg med til optiker og jeg hadde fått påvist dårlig syn og brillene ble med hjem, ble de elegant lagt ned i skolesekken hver gang jeg kom på skolen eller blant venner. Istedet spurte jeg sidekameraten hva som sto på tavla! Haha, jeg kan le av det nå, men når man er 12 år har man ikke den samme selvtilliten som når man er 22.

Synet ble bare enda dårligere av at jeg konsekvent nektet å bruke briller, og etterhvert fikk jeg overalt mamma til å få kjøpt linser istedet. De ble flittig brukt, og til slutt for flittig brukt.. Etter at jeg begynte med dag-og-nattlinser fikk jeg et dypt sår på netthinna som var kun 1 mm unna synsfeltet, som kunne ha gjort meg blind. Etter det fikk jeg linseforbud i et par måneder, og da hadde jeg jo ikke noe annet valg enn å ty til brillene, for nå så jeg så dårlig at jeg ikke klarte meg uten. Men gjett hva, jammen ble jeg vant til de! Jeg tar fortsatt på meg linser nå og da, men 90% av tiden bruker jeg briller.

Etter at de nå er blitt ti år gamle er de blitt veldig utslitt og full av riper og det var på høy tid med en utskiftning! Noe som skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Etter at jeg første gang kom tomhendt hjem, tok jeg med meg Stig Ove og Esther neste gang og tok på meg linser slik at jeg lettere kunne se hva slags briller jeg faktisk hadde på nesa. Og jammen fant jeg ikke noen jeg likte med en gang!

De gamle…

De nye..

Faktisk så likte jeg de så godt at det ble et par vinrøde med hjem også.. Kjekt med 2 for 1 tilbud på Specsavers;-)

Det aller beste hadde selvsagt vært å ikke trengt briller, men nå når jeg først gjør det, så syns jeg disse var ganske fine!:) Hva synes du?

This post is also available in English