Dette innlegget hadde jeg tenkt å legge ut på fredag, men vi slet med ustabilt internett, og i tillegg ble jeg plutselig liggende med spysjuka! Heldigvis varte det kun et døgn, og idag føler jeg meg bedre. Vi har slitt veldig med treigt internett siden vi flyttet i det nye huset, men det virker som at det har begynt å bli litt bedre nå, og jeg fikk endelig lastet opp et par bilder.
På fredag var jeg 37 fullgåtte uker, og babyen regnes nå ikke lenger som prematur! Det er sprøtt at jeg snart er ved veis ende allerede. Jeg håper likevel at hun holder seg inne 2-3 uker til, som storesøsknene har gjort. Leo kom på selve termindatoen, og Esther to dager over. Jeg føler meg overhodet ikke utålmodig, selv om det så klart begynner å bli tungt, og lavt energinivå og stivt bekken når jeg går/står/bøyer meg mye begrenser meg endel.
Jeg fant tilbake til dette blogginnlegget fra da jeg var høygravid med Leo, og Esther var 15 mnd gammel. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er i bedre form nå enn jeg var da. Det hjelper godt på at ungene er større og mer selvstendige. På bildet under er jeg øverst 36 uker med Leo, og nederst 37 uker med lillesøster nå.
For kun noen få dager siden var ingenting klart for lillesøsters ankomst, og vi hadde alle tingene våre i kofferter og poser. Men nå har jeg endelig fått vasket litt babyklær og tøybleier, og lagt klart i hylla. Tidlig mandagsmorgen kommer Stig Oves søster på besøk, og blir til et par dager etter termin. Det blir en utrolig god hjelp, og vi gleder oss veldig til at tante Karianne kommer!
This post is also available in English
