De siste par månedene av svangerskapet var Esther veldig opptatt av magen min, og skulle stadig vekk dra opp tskjorta mi og ta på den. Jeg fortalte henne ofte at det var en baby inni der, og hun nusset og strøk og sa «heia beibi». Da hun kom på sykehuset formiddagen etter fødsel holdt Stig Ove Leo mens Esther satt i fanget mitt. Jeg forklarte henne at nå var ikke babyen i magen min lenger, men her hos oss. Hun dro opp tskjorta mi, tok på den «bollete» magen, kikket forundret på meg, og tok på Leo og sa «heia beibi». Så bøyde hun seg fram og gav han et nuss og en kos. Vanskelig å vite nøyaktig hvor mye hun forstår, men jeg tror det er mer enn vi tror.
Hun satte seg i lenestolen og fikk holde ham. Det var en blanding av forundring, forsiktighet og stolthet som preget henne da tror jeg. Det var veldig søtt å se på. Hun var såå forsiktig med ham, og det var såvidt hun turte å ta på ham. I begynnelsen så hun litt alvorspreget ut, men hun tødde etterhvert opp og ble ganske så ivrig på å undersøke, stryke og kysse på ham. Flotte storesøstera!
Og slik har hun vært siden. Vi er overrasket over hvor godt hun har taklet å få en ny hovedperson i huset. Hun har ikke vist et eneste tegn til sjalusi eller negativ reaksjon, og hun er så forsiktig og god mot Leo. Hun har heller ikke vist noe annet enn glede over at hun var borte i fra oss i to netter i helga. Og mammaen som trodde hun var for liten til å sove borte så lenge.. Lille babyjenta mi er blitt så stor!<3
Hun er så omsorgsfull og god, og kommer stadig med kyss og kos til lillebroren sin. Første dagen da vi kom hjem ville hun helst sitte ved siden av meg mens jeg ammet, men nå bryr hun seg ikke. Kommer kun bort for å gi meg og Leo et nuss av og til før hun fortsetter å leke med sitt. Vi er så stolt av henne, verdens søteste lille storesøster!
This post is also available in English
Trackback/Tilbaketråkk