![\"\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/img_1304.jpg?resize=1080%2C1080\")
<\/p>\nDisse tvillingene kom p\u00e5 bes\u00f8k forrige uke. Mammaen ville at vi skulle be for de og velsigne de. De er tre uker gamle, og mora er alene med de og to eldre s\u00f8sken. Hun f\u00e5r heldigvis mye hjelp. Kulturen her p\u00e5 kysten er slik at n\u00e5r ei dame har f\u00f8dt, skal hun ikke v\u00e6re alene, og hun skal ikke gj\u00f8re noe selv, ikke engang l\u00f8fte vannglasset til munnen! Hun skal kun ligge i senga og amme og sove. S\u00e5 n\u00e5r du v\u00e5kner opp om morgenen er det allerede familie, venner og naboer i huset som har laget te og frokost til deg. Damene bytter p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re hos deg og lage mat, vaske kl\u00e6r, stelle babyen og ta seg av huset. Det skal i hvertfall g\u00e5 3-4 uker f\u00f8r mor f\u00e5r lov \u00e5 lage mat eller gj\u00f8re noe selv i huset i f\u00f8lge kulturen. Snakk om \u00e5 leve etter ordtaket «det tar en landsby \u00e5 oppfostre et barn!» Siden disse babyene var syke, dro mora ut av huset f\u00f8r hun egentlig «har lov», men hun fikk ikke b\u00e6re babyene selv. Joyce og Hannah dro dit om morgenen, vasket og stelte babyene, og b\u00e6rte de for henne. Det er utrolig \u00e5 se kj\u00e6rligheten og samholdet i fellesskapet her.<\/p>\n
Vi har ogs\u00e5 satt sykepleier Karianne i gang med litt arbeid. Vi fant denne gutten, Shedi, p\u00e5 bes\u00f8k hos noen av vennene v\u00e5re, og han hadde et dypt skrubbs\u00e5r p\u00e5 haka. Han hadde ikke g\u00e5tt til lege, og ikke dekt det til med plaster, s\u00e5 det var n\u00e5 blitt infisert og fullt av gult puss. Jeg greier ikke \u00e5 g\u00e5 forbi s\u00e5nne tilfeller uten \u00e5 gj\u00f8re noe, s\u00e5 jeg inviterte han og mora hjem p\u00e5 bes\u00f8k slik at vi kunne stelle s\u00e5ret hans. Jeg er s\u00e5 utrolig takknemlig for enkelt s\u00e5rutstyr hjemmefra og som familie har tatt med seg ned n\u00e5r de har kommet ned p\u00e5 bes\u00f8k. Enkle ting som kompresser, teip og strips, klorheksidin, brulidine, fucidin og plaster har hjulpet veldig mange i n\u00e6romr\u00e5det v\u00e5rt, som ikke har r\u00e5d \u00e5 g\u00e5 til lege. For noen m\u00e5neder siden falt vennen v\u00e5r Wazi p\u00e5 glatte fliser, og greide \u00e5 kl\u00f8yve \u00f8ret sitt, og fikk to store kutt bak p\u00e5 \u00f8ret, og en flenge som nesten kuttet \u00f8reflippen i to. Jeg vet at dersom hun hadde dratt til sykehuset hadde de sydd \u00f8ret med mange ujevne sting og hun hadde f\u00e5tt et stygt, ujevnt arr (slik Esther fikk da de sydde s\u00e5ret i panna hennes og det gjorde arret dobbelt s\u00e5 stor og ujevnt som det hadde trengt \u00e5 blitt…), og proppet henne full av profylaktisk antibiotika. Derfor \u00f8nsket jeg \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 behandle henne selv f\u00f8rst. Jeg var litt usikker p\u00e5 om det kom til \u00e5 gro, men siden det var et jevnt kutt, vasket og stripset jeg s\u00e5rene og bandasjerte \u00f8ret. Etter kun \u00e9n uke var det grodd helt, og n\u00e5 kan du knapt se en liten strek der arret g\u00e5r. Jeg syns det er utrolig g\u00f8y \u00e5 kunne yte litt sykepleie for de som trenger det, og jeg gleder meg s\u00e5 utrolig mye til vi etterhvert f\u00e5r \u00e5pnet en klinikk p\u00e5 tomta og f\u00e5r ned medisinsk utstyr i konteineren og kan gj\u00f8re det i st\u00f8rre skala. ![\"\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/img_1301.jpg?resize=1080%2C810\")
Dessverre g\u00e5r ting i sirup her nede p\u00e5 grunn av byr\u00e5kratiske utfordringer, og vi venter fortsatt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 NGO (ikke-statlig organisasjon) godkjent hos myndighetene. Hver gang vi sender inn s\u00f8knaden f\u00e5r vi krav om flere papirer, godkjenninger og skjemaer som m\u00e5 skaffes, og det tar frustrerende lang tid. F\u00f8r vi f\u00e5r det godkjent kan vi heller ikke sende konteineren ned, da vi ikke kan ta imot konteiner som privatpersoner. Det er ogs\u00e5 begrenset hva vi kan gj\u00f8re p\u00e5 tomta f\u00f8r vi f\u00e5r det godkjent, selv om f\u00f8rste steg n\u00e5 blir \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 bygges\u00f8knader godkjent. Vi pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodige og og fokusere p\u00e5 dagliglivet sammen med de lokale, mens vi venter p\u00e5 alle disse kjedelige prosessene, og jobber med det vi kan.<\/p>\n
\u00c5 bruke tid med de lokale, og bli kjent med stadig flere damer, er noe jeg setter utrolig stor pris p\u00e5, spesielt n\u00e5r jeg ser hvor mye det betyr for de. Dette er en av de nydelige damene som kommer hver mandag under treet og f\u00e5r servert mat, og forrige uke ble gutten hennes helbredet ogs\u00e5. Han er \u00e5tte m\u00e5neder gammel, og siden han ble f\u00f8dt har han ligget stiv og fastl\u00e5st i armene hennes, ute av stand til \u00e5 holde hodet selv eller fokusere blikket. Han har heller ikke greid \u00e5 \u00e5pne knyttneven eller st\u00e5 p\u00e5 f\u00f8ttene, og hadde spastiske bevegelser. Jeg har siden de begynte \u00e5 komme dit da han var nyf\u00f8dt, sagt til Stig at det er noe galt med gutten. N\u00e5 hadde mora begynt \u00e5 skj\u00f8nne selv ogs\u00e5 at han ikke utviklet seg normalt. Hun hadde g\u00e5tt til en lokal pastor som hadde fortalt henne at det var hennes egen skyld, fordi hun hadde demoner!! Hun var n\u00e5 full av angst og skam, og kom til oss for hjelp. Vi fortalte henne at hun ikke hadde demoner, men at hun bare kunne slappe av, og s\u00e5 bad vi for gutten. Denne uka kom mora med det st\u00f8rste gliset, og sa hun var s\u00e5 lykkelig og glad, fordi gutten hadde forandret seg s\u00e5 mye. Han kunne n\u00e5 holde hodet selv, var aktiv og nysgjerrig, slo ut med armene n\u00e5r han ville l\u00f8ftes opp fra senga, og st\u00e5r p\u00e5 f\u00f8ttene. Han ser ikke engang ut som den samme gutten som l\u00e5 kraftl\u00f8s i morens armer! Hun hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt fred og f\u00f8lte seg ikke lenger som ei d\u00e5rlig mor. Takk Jesus! ![\"\"](\"https:\/\/i2.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/img_1370-2.jpg\")
<\/a><\/p>\nDel dette innlegget:<\/h3>