Dette er hva jeg er skapt til – koste hva det koste vil! <\/strong><\/p>\n
Noen ganger er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 skrive. Jeg vil gjerne holde leserne mine oppdatert, men samtidig s\u00e5 er det vanskelig av og til. Skal jeg klistre p\u00e5 et smil og lage et lett innlegg om hvor fint vi har det? Eller skal jeg t\u00f8rre \u00e5 dele med det hele store nettet at ting er tungt? Ungene f\u00e5r ikke sove (kulda borte, n\u00e5 er det tropenetter!), jeg og Stig er fortsatt slitne etter «ferien» v\u00e5r, og vi har ikke kommet ordentlig inn i ting igjen etter vi kom tilbake. Og vi mistrives i det br\u00e5kete midlertidige huset v\u00e5rt.<\/p>\n
Balansegangen er vanskelig.<\/p>\n
Hadde jeg skulle skrevet daglige innlegg ville de nok b\u00e6rt preg av at jeg har litt hjemlengsel om dagen. Det har v\u00e6rt et par t\u00f8ffe uker, og da er det naturlig at savnet etter familien blir ekstra stort. B\u00e5de min egen storfamilie, og min fantastiske svigerfamilie. N\u00e5r vi har v\u00e6rt borte fra basen s\u00e5 lenge og hatt s\u00e5 nok med v\u00e5rt eget styr, s\u00e5 er det ogs\u00e5 lett \u00e5 miste gnisten. Og det syns jeg er viktig \u00e5 dele med dere. Jeg vil ikke at bloggen min skal v\u00e6re en fasade hvor det er fryd og gammen og overfladisk snakk uansett hva som skjer. Jeg vil at det skal v\u00e6re et genuint lite innblikk i misjon\u00e6rlivet v\u00e5rt, som er langt fra glamor\u00f8st og en dans p\u00e5 roser. Selv om jeg s\u00e5klart ikke deler alle aspekter. Men det er viktig for meg at leserne mine forst\u00e5r at dette ikke alltid er fantastisk spennende, det er ikke livsforvandlende ting som skjer hver dag. Det er ogs\u00e5 tunge dager, travle dager, og dager hvor man mister litt gnisten og har mest lyst \u00e5 dra hjem. Og hadde jeg bare v\u00e6rt en vanlig frivillig i en hjelpeorganisasjon s\u00e5 hadde det fristet veldig. Spesielt mens barna er s\u00e5 sm\u00e5. For det er litt galskap. Og veldig slitsomt.<\/p>\n
Men<\/em>, s\u00e5 er det dette kallet da, som jeg har fortalt om flere ganger tidligere. Dette stikker dypere i meg enn bare et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe fattige. Dette er et kall og en dr\u00f8m som har brent i meg siden jeg var ei lita jente, og som har brent seg helt inn i sjelen min. Jeg kommer ikke unna det. Hvor enn jeg er, hva enn jeg gj\u00f8r; dette er identiteten min. Dette er hva jeg er skapt til. Dette er hva jeg brenner etter \u00e5 gj\u00f8re. Det f\u00f8les ikke alltid s\u00e5nn ut n\u00e5r jeg gj\u00f8r kjedelige administrative ting, passer p\u00e5 barna eller lager mat. Da tenker jeg hvor mye lettvintere og bedre det hadde v\u00e6rt \u00e5 bosette seg i Norge. Men det er s\u00e5 verdt det n\u00e5r ungene flokker seg rundt meg n\u00e5r jeg g\u00e5r ut porten v\u00e5r og de roper «Mama Linda!» og jeg ser ansiktene deres lyse opp. Da blir jeg mint p\u00e5 hvorfor jeg gj\u00f8r dette, og jeg fylles av en s\u00e5nn glede og fred p\u00e5 innsiden som ingenting annet kan gi meg.<\/p>\n Dette er hva jeg er skapt til – koste hva det koste vil! <\/strong><\/p>\n
![\"20140725-222154-80514254.jpg\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2014\/07\/20140725-222154-80514254.jpg\")
<\/a><\/p>\n