Enda en dag er over! Idag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 jobb igjen. Vannkopper herjer her, i tillegg til oppkast og diar\u00e9 p\u00e5 de minste, s\u00e5 det er mye oppf\u00f8lging av dette det har g\u00e5tt i idag. Av mer spennende ting s\u00e5 var jeg med p\u00e5 Milkprogram idag. 40 spedbarnsm\u00f8dre har blitt henvist hit av politiet og «sosialvesenet». Enten fordi mor er syk, barn er syk, eller de er veldig fattig. De kommer hver 14.dag, tjue stykk kommer ene uken, og de tjue neste andre uken. Det er i hovedsak mosambisiske sykepleiere som driver dette opplegget, mest fordi de kan ikke l\u00e6res opp til \u00e5 v\u00e6re avhengig av oss i alt. Selv om jobben blir gjort best n\u00e5r vi gj\u00f8r det selv.. Men en av oss er som oftest der og f\u00f8lger med, og unders\u00f8ker ungen ekstra om vi f\u00f8ler det trengs, eller ber de vente p\u00e5 legen som kommer senere p\u00e5 ettermiddagen. M\u00f8drene kommer og veier barna, sp\u00f8r om de lurer p\u00e5 noe, og f\u00e5r utdelt en b\u00e6repose med morsmelkserstatning og basismatvarer. Vi f\u00f8rer vektskjema p\u00e5 de for \u00e5 se om de f\u00f8lger kurven sin. Hvis barnet er alvorlig underern\u00e6rt, sykt eller virker \u00e5 bli fors\u00f8mt hjemme, eller mor er veldig syk s\u00e5 kommer barn inn p\u00e5 barnehjemmet v\u00e5rt via dette programmet. Ofte s\u00e5 er ogs\u00e5 dette den eneste grunnen til at moren kan ha barnet hjemme.<\/p>\n
Jeg la ut et bilde p\u00e5 Instagram tidligere idag av ei jente som kom dit som veide 6,3 kilo. Hun hang helt apatisk og slang p\u00e5 ryggen til moren i et sjal, og bevegde verken p\u00e5 armer eller bein n\u00e5r moren l\u00f8ftet henne ut og la henne p\u00e5 vekta. Hun s\u00e5 ut som hun var maks fem, seks m\u00e5neder gammel, og jeg fikk t\u00e5rer i \u00f8ynene da jeg h\u00f8rte at hun blir to \u00e5r neste uke… To \u00e5r… Bare en m\u00e5ned yngre enn min Esther, som l\u00f8per rundt, full av glede og energi! Det er s\u00e5 vondt. Hvordan er det mulig. Jeg har h\u00f8rt s\u00e5 mange triste historier idag om barn som har blitt forlatt av foreldrene sine, misbrukt, torturert og neglisjert. Det er helt utenkelig at man kan gj\u00f8re s\u00e5nn med sine egne barn. Men s\u00e5 gj\u00f8r det meg s\u00e5 varm om hjertet n\u00e5r jeg h\u00f8rer og ser hvordan de har utviklet seg og blomstret siden de kom inn hit. Barn som var sm\u00e5e bylter av bein – bokstavelig talt!! Det verste eksempelet var et tvillingpar p\u00e5 5 mnd som veide 2,5 kilo, og hadde blitt funnet i hj\u00f8rnet av stuen sittende i en haug avf\u00f8ring som de spiste av…! De er idag to str\u00e5lende, livsglade og sprudlende tre\u00e5ringer som l\u00f8per rundt og ler og koser seg. De er fortsatt sm\u00e5, og det vil de nok alltid v\u00e6re, men de er i live, og de er lykkelige. Wow, hvor stort det er \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette.<\/p>\n
Jeg var i Nursery – spedbarnshuset hvor det bor 7 barn under ett \u00e5r. Her er det flere alvorlig syke, og alle er alvorlig underern\u00e6rte og flere mnd bak gjennomsnittet i utvikling. De siste dagene har det ogs\u00e5 herjet oppkast og diar\u00e9 der inne, og de stakkars sm\u00e5 ligger der apatiske i sengene sine mens vi pr\u00f8ver s\u00e5 godt vi kan \u00e5 holde de hydrerte og ikke spre smitten. Vi hadde et 10 min kurs i h\u00e5ndhygiene for Tiaene (tantene) ved vaktskifte idag tidlig, og det var veeeldig grunnleggende. Helt p\u00e5 barneskoleniv\u00e5, men de har aldri l\u00e6rt s\u00e5nt, stakkars. S\u00e5 de var s\u00e5 takknemlige for deres nye l\u00e6rdom, og gikk ivrige rundt og vasket og spritet hendene etterp\u00e5.<\/p>\n
Jeg plukket opp en av de sm\u00e5, syke babyene. Jeg kunne ikke mots\u00e5 afrikanske babyer f\u00f8r, men etter at jeg ble mamma selv har kj\u00e6rlighetstanken min sprengtes, og jeg fikk helt fysisk vondt av \u00e5 ikke kose med henne n\u00e5r jeg s\u00e5 henne ligge der. Hun er p\u00e5 papiret 14 mnd, men hun kunne ikke veid mer enn 6-7 kilo, og l\u00e5 apatisk og maktesl\u00f8s i sengen sin. Jeg tok henne i armene mine og gav henne en mors kj\u00e6rlighet. Jeg kysset, vugget, sang og koste mens jeg holdt henne tett inntil meg, akkurat som jeg gj\u00f8r med mine egne barn. Hun gravde seg inntil meg s\u00e5 tett hun kunne, smilte forn\u00f8yd og hvilte ansiktet tett inntil brystet mitt. Det var et s\u00e5 utrolig sterkt \u00f8yeblikk for meg. For noen minutter s\u00e5 fikk hun f\u00f8le en mors kj\u00e6rlighet. Hun fikk f\u00f8le seg elsket og beskyttet. Det er s\u00e5nne \u00f8yeblikk som gj\u00f8r dette s\u00e5 verdt det!<\/p>\n
![\"20140619-223712-81432487.jpg\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/20140619-223712-81432487.jpg\")
<\/a><\/p>\n