Esther er tydeligvis ikke den eneste som har lett for \u00e5 tilpasse seg, vi har bare v\u00e6rt her ei uke, og allerede b\u00e5de tenker og dr\u00f8mmer jeg p\u00e5 engelsk! Det f\u00f8ltes nesten mer naturlig \u00e5 skulle skrive dette innlegget p\u00e5 engelsk, fordi hjernen min er s\u00e5 i engelskmodus n\u00e5. Haha. H\u00e5per portugisisk blir like enkelt for meg en dag. Jeg plukker stadig opp nye ord her og der n\u00e5r folk har en samtale kan jeg forst\u00e5 bruddstykker og hovedsakelig forst\u00e5 hva samtalen handler om, men jeg er ikke s\u00e5 flink til \u00e5 snakke spr\u00e5ket. Men jeg \u00f8ver p\u00e5 det:) Vi har et spr\u00e5kl\u00e6ringskurs p\u00e5 dataen fra Transparent Language som vi er veldig forn\u00f8yd med.<\/p>\n
Idag har vi v\u00e6rt i byen og feiret Childrens day som jeg fortalte dere om forrige s\u00f8ndag, med gatebarna. Vi delte ut mat og gaver. Vi tok med oss ungene og dro alle fire, sammen med flere i et team. De gj\u00f8r dette hver tirsdag og onsdag, men idag var det da alts\u00e5 p\u00e5 en l\u00f8rdag. Stig kommer til \u00e5 involvere seg i dette arbeidet, og det blir veldig spennende:)<\/p>\n
F\u00f8rst dro vi til en park, hvor vi m\u00f8tte flere gutter som bodde p\u00e5 gata. En mann hadde med gitar, og vi sang og priste Gud f\u00f8rst. S\u00e5 delte en pastor evangeliet p\u00e5 noen f\u00e5 minutter, og vi ba for de som \u00f8nsket det, og s\u00e5 fikk de utdelt to plastposer. En med barneleker og sjokolade, og en med den beste festmaten de har, som vi spiste forrige s\u00f8ndag; grillet kyllingl\u00e5r med ris og salat og brus. De hadde maten i s\u00e5nn takeawayboks s\u00e5 det fortsatt var varmt, og det var r\u00f8rende \u00e5 se gleden i \u00f8ynene deres n\u00e5r de fikk den maten. S\u00e5 dro vi lengre inn i byen, i et ganske fint str\u00f8k, hvor det var et forlatt hus hvor det bodde mange hjeml\u00f8se. Det var en sterk opplevelse. Store hauger med s\u00f8ppel fl\u00f8t overalt, sammen med b\u00e5de d\u00f8de og levende rotter. Urinstanken var intens, og du kunne bare forestille deg hvordan de som bodde der hadde det etter m\u00f8rkets frambrudd (kl 17), uten varme, vann eller noe annet sted \u00e5 sove enn kaldt sementgulv med s\u00f8ppel som madrass. Til slutt dro vi til et s\u00f8ppelhull, bokstavelig talt, som de nettopp oppdaget forrige uke, hvor det bor flere mennesker, b\u00e5de unge og eldre. Samme prosedyre p\u00e5 alle stedene, og den takknemligheten og gleden de viste av det lille bes\u00f8ket sitter dypt i hjertet. En s\u00e5nn uforst\u00e5elig stor n\u00f8d og fattigdom. Og likevel s\u00e5 mye glede og takknemlighet. Det er virkelig en tankevekker. Om bare vi nordmenn kunne forst\u00e5 hvor mye vi har \u00e5 v\u00e6re takknemlig for. Vi er s\u00e5 velsignet som f\u00e5r lov \u00e5 bli f\u00f8dt i verdens beste og rikeste land! Disse stakkars barna har ikke dette privilegiet, og det er derfor jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 takknemlig over \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re her og hjelpe de, ihvertfall littegrann. Har dere h\u00f8rt sangen til Jan Honningdal «pappa, er det sant?» Du kan s\u00f8ke den opp p\u00e5 YouTube. Den handler om at det finnes barn som ikke er like heldige som vi(nordmenn), barn som ikke har en mamma, mat eller et sted \u00e5 bo. Og om at vi kan v\u00e6re med \u00e5 hjelpe, ihvertfall littegrann. Denne sangen sang vi mye med pappa da vi var sm\u00e5, og den har hatt en stor innflytelse p\u00e5 mitt hjerte. Jeg kan ikke gj\u00f8re alt eller hjelpe alle, men jeg kan hjelpe littegrann. Alle monner drar. Mette en sulten munn her, gi kj\u00e6rlighet til en foreldrel\u00f8s unge der, det hjelper. Det gj\u00f8r en forskjell. Og det gj\u00f8r det \u00e5 leve uten deilig norsk mat(som jeg savner!!), langt ifra familien, og masse mer, s\u00e5 verdt det.<\/p>\n
Neste uke skal vi v\u00e6re med ut p\u00e5 s\u00f8ppelfyllinga. De har en enorm s\u00f8ppelfylling her i Maputo som er som en stor slum. Det bor hundrevis, om ikke tusenvis av gatebarn og hjeml\u00f8se der. Misjonsorganisasjonen her drar dit en gang i uka og deler ut mat og kl\u00e6r, og bruker tid med de. Det er den eneste ordentlige maten de f\u00e5r, bortsett fra det de finner n\u00e5r de graver i s\u00f8pla. Tenk p\u00e5 det. For et uverdig liv. Og der sier litt om hvor viktig det arbeider som blir gjort her nede her. Det brenner inni meg etter \u00e5 dra dit, etter \u00e5 klemme de og mate de og leke med de. Vise de kj\u00e6rlighet og medmenneskelighet.<\/p>\n
Alt som blir gjort her nede er gjort via donasjoner p\u00e5 ukentlig basis, og hver uke m\u00e5 vi be i tro til Gud om at Han fors\u00f8rger alle pengene vi trenger, b\u00e5de til v\u00e5r private husholdning og til arbeidet som blir drevet. Flere av dere har sendt meg og Stig Ove meldinger og spurt om hvordan dere kan hjelpe, og den beste m\u00e5ten dere kan gj\u00f8re det p\u00e5, er \u00e5 st\u00f8tte oss \u00f8konomisk. Da f\u00e5r vi r\u00e5d til \u00e5 fortsatt v\u00e6re her nede, og vi kan kj\u00f8pe mat og kl\u00e6r her nede for \u00e5 dele ut. Hvis du \u00f8nsker kan du sette inn frivillig bel\u00f8p p\u00e5 konto 4266.1333.701, s\u00e5 kan vi fortsette \u00e5 hjelpe, en etter en. Lommerusk for deg i Norge utgj\u00f8r en stor forskjell i magen p\u00e5 mange sultne her nede.<\/p>\n
Bilder kommer imorgen, det ville ikke laste opp flere n\u00e5. :<\/p>\n
![\"20140607-194126-70886445.jpg\"](\"https:\/\/i1.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2014\/06\/20140607-194126-70886445.jpg\")
<\/a><\/p>\n