{"id":2960,"date":"2013-05-16T11:07:42","date_gmt":"2013-05-16T11:07:42","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=2960"},"modified":"2013-05-16T11:07:42","modified_gmt":"2013-05-16T11:07:42","slug":"ultralyd-overstatt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mammalinda.org\/?p=2960","title":{"rendered":"Ultralyd overst\u00e5tt!"},"content":{"rendered":"

N\u00e5 er vi hjemme p\u00e5 Oppdal igjen, hos min fantastiske familie! HURRA!! Etter en lang dag med masse reising, s\u00e5 var det s\u00e5 godt \u00e5 komme hjem til mammas oppvartning og hele familiens gode selskap. S\u00f8stera mi kommer hjem fra Stockholm ogs\u00e5 p\u00e5 fredag, og hun har vi ikke sett siden JUL!! Det blir s\u00e5 koselig. Itillegg er tanter og onkler og s\u00f8skenbarn her i helga, i anledning mormor og morfars gullbryllup. Dette blir den beste helga p\u00e5 lenge! S\u00f8skenbarna mine p\u00e5 4, 2 og 1,5 \u00e5r er her allerede, og Esther elsker \u00e5 leke med de. Endelig kan hun holde noenlunde tritt med de og krabbe etter de ogs\u00e5:)<\/p>\n

Tenkte jeg skulle komme med en oppdatering p\u00e5 hvordan det gikk p\u00e5 ultralyd p\u00e5 tirsdag som jeg hadde fortalt vi skulle p\u00e5. For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig s\u00e5 hadde jeg nesten gruet meg mer enn jeg gledet meg de siste dagene. Jeg var s\u00e5 spent og nerv\u00f8s p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re om alt var i orden. Jeg tar det ikke som en selvf\u00f8lge lenger etter \u00e5 h\u00f8rt s\u00e5 mange skrekkhistorier, tilogmed fra min n\u00e6rmeste krets, og jeg pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re realistisk iforhold til mine forventninger. For det er neimen ingen selvf\u00f8lge \u00e5 f\u00e5 barn, og ihvertfall ikke velskapte, friske barn. Og vi er s\u00e5 takknemlige for den perfekte dattera vi allerede har f\u00e5tt, og f\u00f8ler at alle s\u00f8sken vi f\u00e5r til henne er en bonus! Tar det ikke for gitt at vi f\u00e5r flere, selv om det for de fleste g\u00e5r bra. <\/p>\n

Jeg kjente liv tidlig, men hadde v\u00e6rt litt sm\u00e5bekymret for at det var s\u00e5 lite og sjeldent iforhold til med Esther. Da var det regelmessige, hyppige og sterke bevegelser fra uke 15. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 berolige meg med at alle svangerskap er forskjellige, men det var vanskelig \u00e5 unng\u00e5 tankene helt. <\/p>\n

S\u00e5, da vi ankom sykehuset var vi s\u00e5 heldige at vi rekk s\u00e5vidt \u00e5 sette oss ned f\u00f8r vi ble ropt inn. Og der ble vi m\u00f8tt av verdens koseligste jordmor, som jeg har m\u00f8tt et par ganger tidligere. Hun har et s\u00e5 utrolig varmt, beroligende og omsorgsfullt vesen. Utrolig glad for at vi fikk henne! Da jeg kom p\u00e5 ultralydbenken og jordmora klemte litt p\u00e5 magen min sa hun at hun trodde jeg var kortere p\u00e5 vei enn 17 uker, for livmora mi var ganske liten. «Jeg bryr meg ikke om jeg s\u00e5 blir satt tilbake flere uker» tenkte jeg, «bare ungen er frisk og i live!» Da unders\u00f8kelsen startet og bildet kom frem p\u00e5 skjermen, s\u00e5 jeg med engang n\u00f8yaktig samme profil som med Esther. En liten baby med ansikt og kropp og t\u00e6r! Da var det ihvertfall sikkert at jeg er gravid;-) Allerede da falt t\u00e5rene. En utrolig lettelse \u00e5 se at ved f\u00f8rste \u00f8yekast s\u00e5 alt bra ut. «Det ser akkurat ut som Esther!» Utbr\u00f8t Stig Ove. Hihi, ja, de ser vel ganske like ut p\u00e5 den skjermen. Jordmora tok en veldig grundig sjekk fra topp til t\u00e5 og innerst til ytterst, og alt s\u00e5 helt perfekt og velskapt ut:) M\u00e5lene viste ogs\u00e5 at jeg var akkurat s\u00e5 langt p\u00e5 vei som jeg hadde trodd, men at livmora var liten. S\u00e5 jeg kommer nok til \u00e5 ha ganske liten mage gjennom hele svangerskapet, akkurat som med Esther. Morkaka l\u00e5 foran, som jeg hadde mistenkt, og fungerer som en st\u00f8tpute for babyens spark, s\u00e5 derfor kjenner jeg lite og svake bevegelser. <\/p>\n

Jeg sa at hun m\u00e5tte gjerne se etter kj\u00f8nn om hun fikk til, og hun sa med en gang at det trodde hun at hun hadde sett allerede, og s\u00e5 skiftet hun litt vinkel p\u00e5 proben flere ganger s\u00e5 vi fikk sett fra mange forskjellige kanter, og vi s\u00e5 det tydelig alle tre; EN GUTT! EN LILLEBROR! En s\u00f8nn<\/strong><3 Vi tar det selvf\u00f8lgelig med litt forbehold, ultralyd kan<\/em> vise feil, men det s\u00e5 ihvertfall ganske sikkert ut sa jordmora, s\u00e5 jeg har allerede begynt p\u00e5 bl\u00e5tt n\u00f8stebarnteppe;-)<\/p>\n

\"20130516-125410.jpg\"<\/a>
\nMen uansett kj\u00f8nn s\u00e5 er vi s\u00e5 lykkelige over \u00e5 vente enda et barn! For en utrolig velsignelse og berikelse det er. Vi gleder oss til oktober, og til denne lille skj\u00f8nnheten kommer ut \u00e5 hilser p\u00e5!<\/p>\n

\"20130516-125703.jpg\"<\/a><\/p>\n

\"20130516-130227.jpg\"<\/a> Magebilde, 17 uker og 3 dager p\u00e5 vei.<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>