{"id":14568,"date":"2026-08-15T15:17:44","date_gmt":"2026-08-15T14:17:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.mammalinda.org\/?p=14568"},"modified":"2026-08-15T15:17:44","modified_gmt":"2026-08-15T14:17:44","slug":"jeg-kan-ikke-ville-framtiden-din-mer-enn-du-vil-den-selv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mammalinda.org\/?p=14568","title":{"rendered":"Jeg kan ikke ville framtiden din mer enn du vil den selv"},"content":{"rendered":"\n

Hei kj\u00e6re dere!<\/p>\n\n\n\n

Det er veldig lenge siden jeg har skrevet her inne. Jeg har jo ikke akkurat sluttet \u00e5 dele fra livet v\u00e5rt \u2013 dere som f\u00f8lger meg p\u00e5 Snapchat vet at jeg \u00abblogger\u00bb mer eller mindre daglig der \u2013 men det er noe annet \u00e5 sette seg ned og faktisk skrive. P\u00e5 Snapchat blir det sm\u00e5 glimt fra livet, prosjektene, familien og alt det kaoset som stort sett utgj\u00f8r dagene v\u00e5re, mens noen tanker trenger litt mer plass enn det.<\/p>\n\n\n\n

Og kanskje er det ikke tilfeldig at jeg kjenner p\u00e5 behovet for \u00e5 skrive igjen akkurat n\u00e5, for vi n\u00e6rmer oss faktisk ti \u00e5r i Kenya. Det er ganske vilt \u00e5 tenke p\u00e5. Ti \u00e5r med misjon, hjelpearbeid, familie, prosjekter, mennesker, relasjoner, arbeid, masse pr\u00f8ving og feiling, fantastiske gjennombrudd og en god del ting som overhodet ikke gikk slik vi hadde tenkt.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg g\u00e5r tilbake og leser noen av de gamle blogginnleggene mine, m\u00f8ter jeg p\u00e5 mange m\u00e5ter en yngre versjon av meg selv. Hun hadde veldig mye p\u00e5 hjertet, veldig mange ideer, stor tro p\u00e5 hva som var mulig \u2013 og tilsynelatende ganske mye mer tid til \u00e5 skrive om alt sammen ogs\u00e5. 😅<\/p>\n\n\n\n

Jeg kjenner meg fortsatt veldig godt igjen i henne. Mye av det jeg skrev den gangen st\u00e5r jeg fortsatt helhjertet for, og noen ting tror jeg kanskje enda sterkere p\u00e5 i dag. Men det er ogs\u00e5 ting jeg ville formulert annerledes, ting jeg ser mer nyansert p\u00e5, og noen ting jeg rett og slett tror jeg tok feil om. Det er vel nesten umulig \u00e5 leve tett p\u00e5 mennesker, kultur, fattigdom, familier, misjon, arbeid, konflikter og hjelpearbeid i snart ti \u00e5r uten at teoriene man startet med blir utfordret litt underveis.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 jeg har lyst til \u00e5 bruke bloggen litt til akkurat det framover. Ikke f\u00f8rst og fremst til \u00e5 fortelle hvor mye vi gj\u00f8r, men til \u00e5 dele noen av de tingene vi har l\u00e6rt mens vi har holdt p\u00e5. B\u00e5de det som har fungert, det som ikke har fungert, og kanskje spesielt de tingene som har tvunget meg til \u00e5 se litt kritisk p\u00e5 meg selv og m\u00e5ten jeg hjelper p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

For noe av det jeg har oppdaget etter hvert, er at det faktisk er utrolig vanskelig \u00e5 hjelpe mennesker godt.<\/p>\n\n\n\n

Da vi kom hit, s\u00e5 vi behov overalt. Og n\u00e5r man kommer fra Norge og m\u00f8ter fattigdom p\u00e5 n\u00e6rt hold, er den umiddelbare reaksjonen ganske naturlig: Man vil gj\u00f8re noe. Hvis noen mangler skolepenger, betaler man skolepengene. Hvis noen ikke har mat, kj\u00f8per man mat. Hvis noen trenger jobb, pr\u00f8ver man \u00e5 finne en jobb. Hvis noen bor veldig d\u00e5rlig, begynner man \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man kan hjelpe dem med et bedre hus.<\/p>\n\n\n\n

Man ser et problem, og s\u00e5 pr\u00f8ver man \u00e5 finne en l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n

Og noen ganger er det akkurat det som trengs. Det finnes akutte situasjoner hvor mennesker trenger hjelp, punktum, og det har jeg ingen problemer med. Jeg har heller ingen interesse av \u00e5 bli s\u00e5 opptatt av \u00abb\u00e6rekraftig bistand\u00bb at vi mister vanlig medmenneskelighet p\u00e5 veien.<\/p>\n\n\n\n

Det er n\u00e5r hjelpen skal vare over tid at ting blir mer kompliserte.<\/p>\n\n\n\n

For hvordan hjelper man egentlig et menneske videre uten \u00e5 gj\u00f8re seg selv til en n\u00f8dvendig del av livet deres for alltid? Hvordan skaper man muligheter uten samtidig \u00e5 skape en forventning om at mulighetene alltid skal komme fra noen andre? Og hvordan hjelper man noen til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein uten at man, nesten uten \u00e5 merke det, ender opp med \u00e5 st\u00e5 for dem?<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror kanskje jeg syntes disse sp\u00f8rsm\u00e5lene var enklere for ti \u00e5r siden enn jeg gj\u00f8r i dag.<\/p>\n\n\n\n

Helt fra starten \u00f8nsket vi at arbeidet v\u00e5rt skulle handle om mer enn \u00e5 dele ut ting. Vi \u00f8nsket \u00e5 hjelpe mennesker til utdanning, arbeid og ferdigheter, slik at de kunne fors\u00f8rge seg selv og familiene sine. Dr\u00f8mmen har alltid v\u00e6rt at den som trenger hjelp i dag, en dag kan v\u00e6re den som hjelper noen andre. Det er ogs\u00e5 mye av tanken bak det som etter hvert har blitt Neema Collective.<\/p>\n\n\n\n

Men det er \u00e9n ting jeg har l\u00e6rt veldig tydelig gjennom disse \u00e5rene: Det er mye lettere \u00e5 skape en mulighet enn \u00e5 skape sulten til \u00e5 bruke den.<\/p>\n\n\n\n

Og akkurat der har jeg nok m\u00e5ttet l\u00e6re en del om meg selv ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er nemlig veldig god til \u00e5 se potensial i mennesker. Kanskje litt for god. 😅 Jeg kan m\u00f8te en ung gutt og ganske raskt begynne \u00e5 se for meg hva han kunne blitt. Han er smart, flink med hendene, l\u00e6rer fort, og f\u00f8r han omtrent har rukket \u00e5 tenke tanken selv, har hodet mitt begynt \u00e5 jobbe. Hvem kan l\u00e6re ham opp? Kunne han l\u00e6rt bygging? Sveising? Mekanikk? Matlaging? Kunne vi gitt ham en jobb? Finnes det et kurs? Hvordan kan vi f\u00e5 dette til?<\/p>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5rene har det v\u00e6rt mange unge mennesker jeg virkelig har trodd p\u00e5 og \u00f8nsket \u00e5 hjelpe videre. Jeg har funnet mennesker som kan l\u00e6re dem opp, skapt arbeidsmuligheter, betalt ting, fulgt opp, oppmuntret og pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 se det potensialet jeg selv synes jeg ser s\u00e5 tydelig.<\/p>\n\n\n\n

Og ofte begynner de.<\/p>\n\n\n\n

Det g\u00e5r gjerne veldig bra i starten ogs\u00e5. Det er nytt og spennende, og jeg tenker at n\u00e5 skjer det. S\u00e5 g\u00e5r det litt tid. Det blir vanskeligere. Noen korrigerer dem. Jobben viser seg \u00e5 inneholde ganske mange helt vanlige, kjedelige arbeidsdager. Det \u00e5 bli god p\u00e5 noe krever repetisjon og disiplin, ogs\u00e5 de dagene man ikke f\u00f8ler for det, og nyhetens interesse begynner \u00e5 forsvinne.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 slutter de.<\/p>\n\n\n\n

Og jeg har en ganske irriterende tendens til \u00e5 tenke: Okei, da var kanskje ikke dette riktig. Hva med noe annet?<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 pr\u00f8ver vi noe annet. Og noen ganger noe tredje.<\/p>\n\n\n\n

Og plutselig kan jeg sitte der og bruke mer energi p\u00e5 \u00e5 finne ut hva et annet menneske skal gj\u00f8re med livet sitt enn det mennesket selv gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Det har tatt meg overraskende lang tid \u00e5 innse hva som egentlig skjer n\u00e5r vi kommer dit.<\/p>\n\n\n\n

Det er jo jeg som har sulten.<\/p>\n\n\n\n

Det er jeg som ligger fem \u00e5r fram i tid i hodet mitt og ser for meg hvor denne personen kunne v\u00e6rt. Det er jeg som leter etter mulighetene, f\u00f8lger opp, minner p\u00e5, oppmuntrer og blir skuffet n\u00e5r det ikke g\u00e5r. Jeg har p\u00e5 en eller annen m\u00e5te begynt \u00e5 b\u00e6re en framtid som egentlig ikke er min.<\/p>\n\n\n\n

Og man kan faktisk ikke bygge et annet menneskes framtid p\u00e5 l\u00e5nt motivasjon.<\/p>\n\n\n\n

Det betyr ikke at jeg har sluttet \u00e5 tro p\u00e5 mennesker, eller at jeg tenker at vi bare skal lene oss tilbake og vente p\u00e5 at alle skal ordne opp selv. Absolutt ikke. Noen ganger trenger vi at noen tror p\u00e5 oss f\u00f8r vi klarer \u00e5 tro p\u00e5 oss selv. Noen trenger en d\u00f8r \u00e5pnet som de aldri kunne \u00e5pnet alene. Noen trenger \u00f8konomisk hjelp, oppl\u00e6ring, en ny sjanse eller et menneske som g\u00e5r ved siden av dem en stund.<\/p>\n\n\n\n

Men p\u00e5 et eller annet tidspunkt m\u00e5 det skje et eierskifte.<\/p>\n\n\n\n

Det kan ikke fortsette \u00e5 v\u00e6re jeg som vil dette mest.<\/p>\n\n\n\n

For alle jobber blir kjedelige iblant. Alle utdanninger har dager hvor man har lyst til \u00e5 gi opp. Alle som l\u00e6rer en ferdighet kommer til et punkt hvor talent ikke er nok og man bare m\u00e5 gj\u00f8re det samme om og om igjen til man faktisk blir god. Hvis hele drivkraften kommer fra et annet menneske, er det veldig vanskelig \u00e5 fortsette n\u00e5r den personen ikke lenger st\u00e5r ved siden av og drar.<\/p>\n\n\n\n

Jeg tror derfor noe av det som har forandret seg i meg de siste \u00e5rene, er at jeg har blitt mindre opptatt av bare \u00e5 sp\u00f8rre: \u00abHvordan kan jeg skape en mulighet for denne personen?\u00bb og mer opptatt av \u00e5 se etter hva som allerede finnes der.<\/p>\n\n\n\n

Hva \u00f8nsker du selv? Hva har du allerede begynt p\u00e5? Hva gj\u00f8r du n\u00e5r ingen f\u00f8lger deg opp? Kommer du tilbake etter at du mislykkes? Sp\u00f8r du? L\u00e6rer du? Pr\u00f8ver du igjen?<\/p>\n\n\n\n

For det er stor forskjell p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 produsere motivasjon i et annet menneske og \u00e5 investere i en motivasjon som allerede finnes.<\/p>\n\n\n\n

Hvis noen banker p\u00e5 d\u00f8ren fordi de vil l\u00e6re, vil jeg veldig gjerne v\u00e6re med og \u00e5pne den. Hvis noen pr\u00f8ver, feiler og kommer tilbake for \u00e5 pr\u00f8ve igjen, vil jeg gjerne investere i det. Hvis noen bruker det lille de allerede har, blir jeg veldig interessert i hva som kan skje dersom de f\u00e5r litt mer.<\/p>\n\n\n\n

Men kanskje er det ikke min jobb \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 ville.<\/p>\n\n\n\n

Og akkurat den setningen er vanskeligere for meg enn den kanskje h\u00f8res ut, fordi jeg tror jeg gjennom mange \u00e5r har blandet sammen det \u00e5 se potensial i et menneske med \u00e5 f\u00f8le ansvar for at potensialet faktisk blir realisert.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke det samme.<\/p>\n\n\n\n

Jeg kan tro p\u00e5 framtiden din. Jeg kan heie p\u00e5 deg, l\u00e6re deg det jeg kan, \u00e5pne en d\u00f8r, gi deg en mulighet og g\u00e5 et stykke av veien sammen med deg. Og jeg h\u00e5per virkelig at vi skal fortsette \u00e5 gj\u00f8re akkurat det for mange mennesker i \u00e5rene som kommer.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg kan ikke ta eierskap over det som egentlig tilh\u00f8rer deg.<\/p>\n\n\n\n

Jeg kan ikke ville framtiden din mer enn du vil den selv.<\/p>\n\n\n\n

Det er \u00e9n av de tingene snart ti \u00e5r her har l\u00e6rt meg. Og jo mer jeg tenker p\u00e5 det, jo mer ser jeg at det henger sammen med et annet sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er egentlig en mulighet, og hvor ofte g\u00e5r vi kanskje forbi muligheter fordi vi venter p\u00e5 at noen andre skal presentere dem for oss?<\/p>\n\n\n\n

Men det f\u00e5r bli neste innlegg. 😊<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/figure>\n

Del dette innlegget:<\/h3>