{"id":11314,"date":"2019-11-15T10:46:38","date_gmt":"2019-11-15T09:46:38","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11314"},"modified":"2019-11-15T10:48:04","modified_gmt":"2019-11-15T09:48:04","slug":"var-hjemlose-menighet-har-fatt-et-hjem-del-3-omveltninger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11314","title":{"rendered":"V\u00e5r hjeml\u00f8se menighet har f\u00e5tt et hjem – del 3; Omveltninger"},"content":{"rendered":"

S\u00e5 etter to \u00e5r i huset i Mnarani med menighet i hagen, var tiden kommet for \u00e5 flytte til tomta vi hadde kj\u00f8pt og skal bygge misjonsbase p\u00e5. Foreldrene mine har bygget seg et (sv\u00e6rt) feriehus, som vi f\u00e5r bruke som v\u00e5r bolig fram til vi i fremtiden f\u00e5r mulighet til \u00e5 bygge v\u00e5rt eget hjem. Slik kan vi lettere v\u00e6re tilstede og f\u00e5 litt mer bevegelse i utviklinga av tomta, og misjonsbasen v\u00e5r.<\/p>\n

Hadde v\u00e5r visjon og dr\u00f8m kun v\u00e6rt \u00e5 finne et fint sted \u00e5 bo og sl\u00e5 oss til ro med barna v\u00e5re p\u00e5, hadde vi definitivt ikke flyttet fra Mnarani, og i hvertfall ikke ut i bushen. Vi hadde funnet oss et hus n\u00e6rt skolen, n\u00e6rt vennene v\u00e5re og v\u00e6rt veldig tilfredse der. Vi hadde kunnet fortsette som vi har gjort de siste tre \u00e5rene; bygd relasjoner med naboene, drevet menighet og endret liv en etter en.<\/p>\n

Men, v\u00e5r visjon er ikke begrenset til det. V\u00e5r visjon er stor. Den strekker seg fra kystlinjen fra s\u00f8r i Somalia, gjennom Kenya og Tanzania, til nord i Mosambik. Vi \u00f8nsker \u00e5 bekjempe fattigdom og bringe evangeliet om Jesus til hele denne kystlinjen.<\/p>\n

Det er ikke en liten dr\u00f8m. Og det er ikke gjort p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Men vi har forpliktet oss og gitt livene v\u00e5re til denne visjonen som vi f\u00f8ler Gud har gitt oss, og vil gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 n\u00e5 ut til s\u00e5 mange som mulig p\u00e5 denne kystlinjen i v\u00e5r levetid.<\/p>\n

Men for \u00e5 gj\u00f8re det, trenger vi \u00e5 tenke st\u00f8rre enn bare v\u00e5r egen familie. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en bevegelse som gj\u00f8r det enkelt for andre mennesker \u00e5 finne sitt kall p\u00e5 misjonsmarken, utruste lokale ledere, og bygge en menighetsfamilie med mennesker som er helhjertede, rotfestede og f\u00e5r til \u00e5 utfylle sitt potensial, og som hver og en kan forandre sin verden rundt seg.<\/p>\n

<\/p>\n

Og for alt det vi dr\u00f8mmer om \u00e5 gj\u00f8re, var ikke leiehuset vi bodde i nok. Tomta v\u00e5r p\u00e5 28 m\u00e5l er 20 minutter fra Mnarani, innover i bushen, i en veldig fattig landsby, hvor mange knapt hadde sett hvite f\u00f8r vi kom. Den befinner seg blant bakker og \u00e5ser, i et ganske kupert landskap. Det gjorde at vi falt pladask for landet og f\u00f8lte det var noe av det vakreste vi hadde sett, men samtidig gir det mye utfordringer. N\u00e5r det er regntid (som det har v\u00e6rt altfor lenge n\u00e5… Nesten sammenhengende siden mai, som er h\u00f8yst uvanlig!), s\u00e5 blir veiene utrolig gj\u00f8rmete, glatte og det blir dype sprekker og vanndammer i de som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 komme seg fram. Pickupen v\u00e5r er ogs\u00e5 ganske gammel, og det er flere ting som begynner \u00e5 bli slitt og gammelt p\u00e5 den, som gj\u00f8r at den ikke fungerer optimalt p\u00e5 de d\u00e5rlige veiene. Det gj\u00f8r at den 20 minutter kj\u00f8returen til barnas skole tar opptil en time istedet. Stadig m\u00e5 vi ansette noen menn for \u00e5 ta spaden og fikse veiene bare s\u00e5 vi greier \u00e5 streve oss ut av landsbyen v\u00e5r.<\/p>\n

Likevel s\u00e5 trives vi vanvittig godt her ute i Nzombere, som landsbyen heter. Vi holder p\u00e5 \u00e5 bygge opp gjesteseksjonen p\u00e5 tomta v\u00e5r, som gj\u00f8r det enkelt for folk \u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k. Allerede har vi en frivillig fra Nairobi boende der, og i januar har vi 5 stykk booket inn, og i februar har vi hele 12 stykk som kommer! Alle fra Mo i Rana og Mosj\u00f8en, tenk det! Vi er s\u00e5 takknemlige for v\u00e5r fantastiske hjemmemenighet Familiekirka og mange andre i Mo i Rana som st\u00f8tter oss og har s\u00e5 troa p\u00e5 oss, og som n\u00e5 kommer sterkt representert og bes\u00f8ker oss. Svigerfar kommer ogs\u00e5 inn i midten av desember og blir en m\u00e5neds tid, s\u00e5 gjestehuset blir godt innviet n\u00e5.<\/p>\n

Vi er n\u00e5 i prosessen med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kj\u00f8pe nabotomta, som vi har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe til en veldig god pris. Den er p\u00e5 hele 73 m\u00e5l, og da det er kommet litt interesse av andre for \u00e5 kj\u00f8pe nabotomta, \u00f8nsker vi \u00e5 sikre oss den f\u00f8r den forsvinner. Det vil hjelpe oss utrolig mye til \u00e5 utvide med barnehjem, klinikk, fotballbinge, br\u00f8nn, lese – og skrivesenter, bibelskole, og mye mer.<\/p>\n

Det f\u00f8rste vi \u00f8nsker \u00e5 bygge er klinikk, da det er et stort behov her ute. Det er en mil til n\u00e6rmeste helsefasilitet, og det er veldig vanskelig for folk \u00e5 komme seg dit. Bare for noen dager siden kj\u00f8rte jeg en nabo til sykehuset i Kilifi, som hadde ligget hjemme og spydd med h\u00f8y feber og magesmerter i dagesvis, uten \u00e5 ha greid \u00e5 komme seg til sykehus. Mens vi var i Norge i august, d\u00f8de ogs\u00e5 en av nabojentene v\u00e5re p\u00e5 13 \u00e5r av et slangebitt. D\u00f8dsfallet kunne lett v\u00e6rt avverget dersom de hadde hatt lett tilgang til motgift p\u00e5 en lokal klinikk. Det er en av veldig mange grunner til at vi \u00f8nsker f\u00e5 \u00e5 opp en klinikk s\u00e5 fort som mulig.<\/p>\n

Men, n\u00e5r vi n\u00e5 flyttet til Nzombere, s\u00e5 hadde vi et dilemma. Menigheten v\u00e5r brukte jo \u00e5 holde til i hagen v\u00e5r…! Hva skulle vi n\u00e5 gj\u00f8re? I tillegg dro vi til Norge i sju uker, tre dager etter at vi flyttet utifra leiehuset.<\/p>\n

Menigheten v\u00e5r var n\u00e5 hjeml\u00f8s. Vi hadde ikke noe sted \u00e5 ha gudstjenester, selv om vi har bedt om at Gud skal hjelpe oss \u00e5 finne et sted i lang tid. Den midlertidige l\u00f8sningen v\u00e5r ble at menigheten v\u00e5r tok form av husfellesskap. Vi hadde allerede hatt seks bibelgrupper i menigheten v\u00e5r i lengre tid, men n\u00e5 ble dette enda mer identifisert som hvor menighetsmedlemmene samles. En del av aktivitetene vi holdt p\u00e5 med, som ungdomsm\u00f8ter, strikkegruppe, voksenoppl\u00e6ring, leksehjelp og daglige b\u00f8nnem\u00f8ter m\u00e5tte vi bare sette p\u00e5 pause.<\/p>\n

Samtidig oppmuntret vi medlemmene v\u00e5re til \u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndager g\u00e5 p\u00e5 gudstjenester i en n\u00e6rliggende menighet i samme kirkesamfunn som vi samarbeider med her.<\/p>\n

Da vi kom hjem fra Norge, begynte vi ogs\u00e5 \u00e5 delta p\u00e5 s\u00f8ndagsgudstjenestene her, sammen med et f\u00f8rtitalls av medlemmene v\u00e5re. Menigheten vi bes\u00f8kte har v\u00e6rt der i mange \u00e5r, men hadde knapt ti medlemmer. N\u00e5 var det blitt mer momentum i menigheten, mer folk i lovsangsteamet, og s\u00f8ndagsskolen hadde vokst til over 60 stykk. Vi s\u00e5 at medlemmene v\u00e5re koste seg her, og vi f\u00f8lte oss godt tatt imot.<\/p>\n

Etter noen uker i b\u00f8nn om veien videre for menigheten v\u00e5r, landet vi p\u00e5 at vi \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sl\u00e5 oss sammen med denne menigheten og deres pastor, pastor Rose og bli \u00e9n menighet. Det ble svaret p\u00e5 v\u00e5re b\u00f8nner for v\u00e5r hjeml\u00f8se menighet. N\u00e5 hadde vi igjen et sted \u00e5 ha m\u00f8ter, leksehjelp og ungdomsm\u00f8ter. For dem ble det frisk luft under vingene, og litt mer utadrettet fokus. V\u00e5r visjon er \u00e5 n\u00e5 de minste og de laveste i samfunnet, og jeg er s\u00e5 takknemlig for \u00e5 stadig se nye mennesker komme til menigheten v\u00e5r, og at de finner seg et hjem der og f\u00f8ler seg sett og elsket, uansett hvem de er.<\/p>\n

N\u00e5 er pastor Rose, Stig og jeg pastorer ilag i menigheten, CFC Mnarani. Samarbeidet fungerer veldig bra, og vi koser oss virkelig i denne nye sesongen. Mange som hadde falt litt ifra da vi flyttet fra Mnarani er n\u00e5 kommet tilbake, og p\u00e5 s\u00f8ndager er kirkelokalet sprengfullt. Vi er n\u00e6rmere 100 stykk voksne og ungdommer, og 70- 80 barn p\u00e5 s\u00f8ndagsskolen. Vi stapper ungdommer sammen p\u00e5 scena, og sitter tett, likevel er det benker fulle av mennesker som sitter p\u00e5 utsiden.<\/p>\n

Vi holder p\u00e5 \u00e5 lage et budsjett over hvor mye det kommer til \u00e5 koste \u00e5 utvide kirka og lage en mer permanent og st\u00f8rre struktur. V\u00e6r med oss i b\u00f8nn for at vi skal f\u00e5 til \u00e5 gj\u00f8re dette.<\/p>\n

N\u00e5 er det ogs\u00e5 skoleferie for de lokale barna, fram til januar. Det betyr mer tid med ungdommene. Og jeg koser meg s\u00e5 enormt mye med det! Det er virkelig en dyrebar sesong, og vi er s\u00e5 takknemlige for \u00e5 ha et kirkebygg som gj\u00f8r det lettere for oss \u00e5 arrangere ungdomsm\u00f8ter, filmkvelder og samlinger.<\/p>\n

Vi er takknemlig til Gud for hvordan Han har ledet oss gjennom hver sesong, og n\u00e5 inntil hit. I et samfunn hvor folk splittes ved f\u00f8rste tegn til konflikt eller uenighet, er vi stolte over \u00e5 kunne v\u00e6re en motvekt og vise at det faktisk g\u00e5r ann \u00e5 forenes og at to menigheter, med pastorer med vidt forskjellige personligheter, kan sl\u00e5 seg sammen og bli ett. Vi gleder oss til veien framover!<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>