{"id":11249,"date":"2019-10-29T20:04:53","date_gmt":"2019-10-29T19:04:53","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11249"},"modified":"2019-11-04T09:45:41","modified_gmt":"2019-11-04T08:45:41","slug":"endelig-har-var-hjemlose-menighet-fatt-oss-et-hjem","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.mammalinda.org\/?p=11249","title":{"rendered":"Endelig har v\u00e5r hjeml\u00f8se menighet f\u00e5tt oss et hjem"},"content":{"rendered":"

Del 1<\/p>\n

Menigheten v\u00e5r har v\u00e6rt gjennom en interessant reise de siste tre \u00e5rene. F\u00f8r jeg forteller de siste nyhetene, vil jeg raskt oppsummere reisen v\u00e5r hittil.<\/p>\n

<\/p>\n

Da vi flyttet til Kenya i august 2016 uten \u00e5 kjenne en eneste sjel, begynte vi med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den lokale s\u00f8ppelfyllingen som var et par hundre meter unna, \u00e5 gi mat til de hjeml\u00f8se som bodde der og lese Bibelen sammen med de. Vi hadde daglige samlinger der under et tre, og flere mennesker begynte \u00e5 komme.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Gud fors\u00f8rget oss med en tolk, som gjorde at det vi sa ble bedre forst\u00e5tt. Det var hovedsakelig hjeml\u00f8se, arbeidsledige og analfabeter som kom p\u00e5 disse m\u00f8tene, og mange av de kunne ikke et ord engelsk. Noen kom med ei underern\u00e6rt og veldig syk jente p\u00e5 ett \u00e5r, som hadde spydd opp alt hun hadde f\u00e5tt av fast f\u00f8de hele livet. Hun ble helbredet, og folk kunne raskt se den ubenektelige forandringen i livet hennes. Folk fortsatte \u00e5 komme, og skyggen av treet vi satt under ble ikke nok, s\u00e5 vi flyttet 50 meter unna til et st\u00f8rre tre.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Her begynte vi med ukentlig utdeling av ris og b\u00f8nner, og fortsatte med de daglige m\u00f8tene v\u00e5re. Vi hadde en fantastisk tid. Vi hadde f\u00e5 ressurser, og hadde ikke r\u00e5d til \u00e5 hjelpe mennesker med alle de uendelige behovene de kom med. Det eneste vi kunne gj\u00f8re var \u00e5 be for de. Og store mirakler skjedde. Hjeml\u00f8se mennesker fikk jobb og et sted \u00e5 bo p\u00e5 dagen. De ble gjenforent med familiene sine.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

En sterk historie var at det var en mann som hadde v\u00e6rt hjeml\u00f8s i flere \u00e5r, og han hadde nylig flyttet til s\u00f8ppelfyllinga. Han gravde daglig gjennom s\u00f8pla for \u00e5 lete etter noe \u00e5 spise. En kveld spiste han noen gamle b\u00f8nner han fant. De var selvf\u00f8lgelig d\u00e5rlige, og han fikk s\u00e5 utrolig vondt i magen etterp\u00e5 og l\u00e5 og vred seg i smerte hele natta. Han fikk s\u00e5 nok, og var s\u00e5 deprimert og lei av livet sitt, at han bestemte seg for at han ikke ville leve mer. Han skulle ta livet sitt den dagen. Den morgenen gravde han i s\u00f8pla igjen, og fant noe tau som han pr\u00f8vde \u00e5 lage ei l\u00f8kke med s\u00e5 han kunne bruke det til \u00e5 henge seg med. Mens han gjorde det, kom ei dame som var med p\u00e5 samlingene v\u00e5re forbi, og s\u00e5 han. Hun inviterte han hjem p\u00e5 frokost, og oppmuntret han til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 samlingen v\u00e5r som skulle v\u00e6re kl 10. Han ble utrolig overrasket og r\u00f8rt, og fikk endelig en varm kopp te og fersk mat. Da de kom p\u00e5 samlingen v\u00e5r, var han oppl\u00f8st i t\u00e5rer, og bad om forb\u00f8nn, for han var s\u00e5 h\u00e5pl\u00f8s og greide ikke leve slik lenger. Vi bad for han, og ei i samlingene v\u00e5re f\u00f8lte Gud sa hun skulle invitere han p\u00e5 b\u00e5de lunsj og middag, hver dag, fram til Gud gav han en jobb! Ei annen sa hun kjente at hun \u00f8nsket \u00e5 betale for denne ekstra maten! Helt vilt! Dette er jo fattige folk som nesten s\u00e5vidt har nok til seg selv. Han gav livet sitt til Jesus, og begynte \u00e5 komme daglig p\u00e5 m\u00f8tene v\u00e5re og be sammen med oss. F\u00f8r det hadde g\u00e5tt ei uke, etter fem dager, hadde han f\u00e5tt seg jobb. Som er et mirakel i seg selv her i Kilifi hvor arbeidsledigheten er skyh\u00f8y. Han fikk til og med bedre minstel\u00f8nn enn gjennomsnittlig! Et par dager hadde han f\u00e5tt seg en hybel han hadde r\u00e5d \u00e5 flytte inn i, og p\u00e5 ei uke ble livet hans snudd helt opp ned. Er ikke det r\u00e5tt!<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Vi fortsatte \u00e5 m\u00f8te slik, hver dag, i \u00e5tte m\u00e5neder. Gruppen v\u00e5r vokste og vokste, og folk maste om vi kunne starte med s\u00f8ndagsgudstjenester og ha en formell menighet. P\u00e5 den tiden var det vanskelig, for vi hadde ikke noe sted \u00e5 v\u00e6re, og det var utfordrende \u00e5 sitte ute i lengre tider, med maur og insekter som kryper p\u00e5 deg. Men i juni 2017 flyttet vi inn i et st\u00f8rre hus, 100 m n\u00e6rmere vennene v\u00e5re og samlingsstedet v\u00e5rt enn der vi bodde f\u00f8r. Vi ventet n\u00e5 en til baby, og den lille leiligheten med to sm\u00e5 soverom og ingen uteplass ble for sm\u00e5tt. Det var ikke plass for gjester eller middagsbes\u00f8k, og det savnet vi.<\/p>\n

Dette ble s\u00e5 langt, at jeg tror jeg deler det opp i flere deler.<\/p>\n

…. Del 2 kommer…..<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>