{"id":9048,"date":"2017-09-09T10:25:38","date_gmt":"2017-09-09T09:25:38","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=9048"},"modified":"2017-09-09T12:25:55","modified_gmt":"2017-09-09T11:25:55","slug":"a-stoppe-for-den-ene","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=9048","title":{"rendered":"\u00c5 stoppe for den ene"},"content":{"rendered":"

En av mine dypeste lengsler, og det jeg elsker mest, er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re en mor for de som ikke har en mor, og elske de som ingen andre elsker. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 stoppe for den ene framfor meg hver dag, som vil si \u00e5 alltid SE mennesket jeg m\u00f8ter, se dem i deres n\u00f8d, sorg og behov i akkurat det \u00f8yeblikket, og s\u00f8rge for at de f\u00f8ler seg elsket.<\/p>\n

De siste dagene har jeg pr\u00f8vd \u00e5 virkelig SE Agnes og hennes sm\u00e5s\u00f8stre, og ikke bare haste forbi og hilse raskt n\u00e5r jeg m\u00f8ter de. Etter \u00e5 ha gravd litt i saken og snakket med naboer har jeg funnet ut at hjemmesituasjonen deres er mye verre enn hva jeg trodde. Tidligere i \u00e5r st\u00f8ttet vi familien deres med mat i fem m\u00e5neder og skolegang i ett \u00e5r, etter innsamling p\u00e5 initiativ fra svigerfar i Mo i Rana. Da gikk det etter hva vi h\u00f8rte bra med de en periode, og de fant et sted \u00e5 bo, og vennene v\u00e5r hjalp mamma Agnes med \u00e5 finne en bedre betalt jobb enn de tre kronene hun tjente daglig. Hun fortalte oss at hun fint greide \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien sin etter det. Jeg har egentlig bare holdt de litt halvveis p\u00e5 avstand etter det fordi vi har hatt det s\u00e5 travelt, og har bare tatt moren p\u00e5 ordet n\u00e5r hun har sagt at de har det bra.<\/p>\n

De siste dagene har jeg derimot virkelig sett Agnes, lagt merke til sorg, fortvilelse og skam i \u00f8ynene hennes. Jeg har da stoppet opp og f\u00e5tt tolket s\u00e5 jeg fikk snakket ordentlig med henne, og forh\u00f8rt meg med naboer om leveforholdene hennes. Det viser seg at de overhodet ikke har det bra. Moren har g\u00e5tt tilbake til sin gamle jobb av ukjente grunner, som vil si at de har 50 NOK \u00e5 leve av i mnd etter at husleie er betalt.<\/p>\n

Tilogmed her hvor du kan kj\u00f8pe ugali og b\u00f8nner ganske billig, s\u00e5 er det ikke nok til \u00e5 spise mat hver dag. Moren er borte fra tidlig morgen til kl \u00e5tte om kvelden, s\u00e5 det er Agnes som m\u00e5 ta seg av s\u00f8strene sine, og pr\u00f8ve \u00e5 skaffe mat til dem. Ofte g\u00e5r hun og tigger ved et lokalt spisested etter rester som minste s\u00f8stera p\u00e5 to \u00e5r f\u00e5r, fordi hun gr\u00e5ter n\u00e5r hun er sulten, mens det har de to eldste l\u00e6rt seg ikke nytter.<\/p>\n

Selv om vi har betalt skolegangen for de alle tre, s\u00e5 gidder ikke mora gj\u00f8re de klar og sende de p\u00e5 skolen f\u00f8r hun g\u00e5r p\u00e5 jobb om morgenen, s\u00e5 de har bare v\u00e6rt hjemme etter at skolen \u00e5pnet etter ferien for tre uker siden. Det er stadig forskjellige unnskyldninger, forrige uka var det visstnok at ungene \u00f8dela blyantene sine, og hun orket ikke kj\u00f8pe nye. Da Wazi fortalte meg det ble jeg sint og sa at det var uakseptabelt at hun ikke sendte de p\u00e5 skolen n\u00e5r vi faktisk har betalt for de. Vi har utallige andre venner som ikke har r\u00e5d til \u00e5 sende ungene sine p\u00e5 skolen, men som vi ikke har r\u00e5d til \u00e5 hjelpe, og Mama Agnes kan ikke sl\u00f8se bort sjansen hun har f\u00e5tt. Wazi hadde videreformidlet det, s\u00e5 neste morgen hadde hun sendt de p\u00e5 skolen, og de har g\u00e5tt hver dag denne uka.<\/p>\n

Dette brede smilet til Agnes da vi tok henne med p\u00e5 Fun Day p\u00e5 hotellet forrige l\u00f8rdag r\u00f8rte meg dypt. \u00c5 se hvor mye det betydde for henne bare \u00e5 f\u00f8le seg elsket, inkludert og \u00e5 gj\u00f8re noe morsomt. Jeg har bedt vennene v\u00e5re inkludere de og ta de med seg n\u00e5r de bes\u00f8ker oss, og jeg har et par ganger denne uka g\u00e5tt og hentet de etter skoletid og tatt de med hjem og servert de lunsj. De var utrolig sjenerte i begynnelsen og turte s\u00e5vidt \u00e5 spise, og Agnes m\u00e5tte ha venninna si sittende ved siden av seg.<\/p>\n

Det er hjerteskj\u00e6rende med alle de triste skjebnene vi er omgitt med. Vi pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe s\u00e5 godt vi kan, en etter en, men det er ikke enkelt n\u00e5r vi kun er \u00e9n familie som ikke har uendelige ressurser. Jeg har f\u00e5tt flere sp\u00f8rsm\u00e5l om vi har noen fadderbarnordning, og jeg har faktisk vurdert om vi skulle pr\u00f8vd \u00e5 arrangert det. Vi har uendelig mange fattige og lidende familier bare her i nabolaget v\u00e5rt, og om noen kunne hjulpet de fast med skoleutgifter og litt penger til mat i m\u00e5neden hadde det utgjort forskjellen mellom liv og d\u00f8d for de. Jeg vet ikke helt om jeg skal sette en fast sum p\u00e5 det, eller hvordan jeg skal gj\u00f8re det. Hvis du har forslag eller innspill, s\u00e5 del de gjerne:)<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>