![\"\"](\"https:\/\/i2.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/img_1763-1-4.jpg\" "\\"\\"")
<\/a><\/p>\nFor flere m\u00e5neder siden begynte jeg \u00e5 dr\u00f8mme om \u00e5 f\u00f8de hjemme. Forrige f\u00f8dsel med Leo var 2,5 aktiv f\u00f8dsel etter at vannet gikk, etter \u00e5 ha g\u00e5tt med kynnere i 12 t. Jeg fryktet at vi ikke skulle rekke fram til sykehuset i Mombasa nesten to timer unna, og at det kom til \u00e5 bli veldig stress med \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r vi m\u00e5tte dra hjemmefra. I tillegg er kulturen her veldig annerledes, og jeg visste at jeg ikke kom til \u00e5 f\u00f8le meg veldig komfortabel p\u00e5 sykehuset. Jeg bad mye over det, og begynte \u00e5 lese endel p\u00e5 nett om hjemmef\u00f8dsel og uassistert hjemmef\u00f8dsel (f\u00f8dsel uten jordmor tilstede). Da svigerinna mi Karianne som er sykepleier sa at hun hadde lyst \u00e5 komme ned \u00e5 hjelpe oss i perioden rundt f\u00f8dsel, hadde jeg ingen tvil lenger om at jeg \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8de hjemme. Hun ble ganske satt ut da jeg spurte om hun ville v\u00e6re jordmor, og syntes det virket ganske skummelt og overveldende. Stig Ove var heller ikke helt komfortabel med ideen i begynnelsen, men etterhvert som han s\u00e5 hvor selvsikker og trygg jeg var, st\u00f8ttet han meg i valget. Jeg har gjort mye research p\u00e5 hvordan hjemmef\u00f8dsler fungerer, hva man trenger, og hva man gj\u00f8r i tilfelle komplikasjoner. Jeg f\u00f8lte meg trygg og komfortabel med tanken. Men viktigst av alt for meg; jeg tok ikke lett p\u00e5 dette, men jeg bad mye. Jeg f\u00f8lte veldig fred for avgj\u00f8relsen min, og bestemte meg for at jeg stoler mer p\u00e5 Gud og min egen kompetanse enn jeg gj\u00f8r p\u00e5 legene her og deres kompetanse. Det er ikke noe jeg vil anbefale til alle, men det f\u00f8ltes rett ut for oss.<\/p>\n
Og s\u00e5 utrolig glad jeg er for det valget. Da jeg v\u00e5knet kl fem idag tidlig av menssmerter, trengte jeg ikke \u00e5 stresse med \u00e5 vurdere om det var ekte rier eller falsk alarm. Jeg trengte ikke pakke f\u00f8debag eller vurdere n\u00e5r vi m\u00e5tte kj\u00f8re for \u00e5 komme fram i tide. Og godt var det, for vi hadde nok ikke rukket ut innkj\u00f8rselen engang. Jeg sto opp halv sju, smurte frokost til meg og Leo, og spiste litt med moderate rier med 10-12 min pauser. Klokka sju kjente jeg at det gjorde s\u00e5pass tak at jeg ikke greide \u00e5 snakke gjennom rien, og bad Stig vekke Karianne slik at han kunne v\u00e6re hos meg p\u00e5 rommet og hun kunne passe ungene. Jeg hadde litt d\u00e5rlig samvittighet for at jeg vekte henne s\u00e5 tidlig, og tenkte at det kom til \u00e5 bli en lang formiddag. Men jeg h\u00e5pte babyen skulle v\u00e6re ute f\u00f8r tolv ihvertfall!<\/p>\n
Karianne begynte \u00e5 koke vann og gj\u00f8re klart vaskebaljer som jeg hadde bedt henne om. Stig hadde lagt fram en liten madrass p\u00e5 badegulvet, og Karianne begynte s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 finne fram h\u00e5ndduker og engangskladder. Str\u00f8mmen hadde v\u00e6rt bort siden midt p\u00e5 natta fordi det regnet ute, s\u00e5 det tok litt tid \u00e5 koke opp vann p\u00e5 gasskomfyren. Det begynte \u00e5 lysne ute, men inne p\u00e5 det lille badet v\u00e5rt var det fortsatt m\u00f8rkt. Riene tok litt tak, men jeg lente meg mot ryggen til Stig og pr\u00f8vde \u00e5 slappe av, for jeg visste at det kom til \u00e5 bli mange ganger verre, og jeg f\u00f8lte jeg hadde god kontroll. Jeg ventet p\u00e5 at vannet skulle g\u00e5, for under de forrige f\u00f8dslene har riene blitt ekstremt intense og uten pauser etter det. Plutselig g\u00e5r vannet mens jeg sitter p\u00e5 do, og under samme rie sier jeg at jeg m\u00e5 trykke! B\u00e5de jeg og Stig blir litt satt ut, og Karianne er fortsatt p\u00e5 kj\u00f8kkenet og pusler. Jeg kommer meg ned p\u00e5 kne p\u00e5 gulvet, og tror nesten ikke det er sant at hun er p\u00e5 vei ut, f\u00f8r jeg plutselig m\u00e5 ned med handa og holde igjen hodet mens vi roper p\u00e5 Karianne, som kommer l\u00f8pende og skj\u00f8nner ingenting. P\u00e5 to trykk er hun ute, og vi sitter alle tre helt overveldet og ser p\u00e5 hverandre og bryter ut i latter, og forst\u00e5r ikke helt hva vi nettopp har v\u00e6rt med p\u00e5! Det var en absurd opplevelse, og ingen av oss har landet enda. Stig Ove kommenterte hvor fantastisk fint det var \u00e5 f\u00f8de hjemme, og var s\u00e5 glad for at jeg hadde tatt det valget. Dette var en dr\u00f8mmef\u00f8dsel som vi ikke engang hadde turt \u00e5 dr\u00f8mme om. Vi er s\u00e5 utrolig takknemlige til Gud, for vi er helt sikre p\u00e5 at Hans velsignelse og n\u00e6rv\u00e6r gjorde hele forskjellen!<\/p>\n
Fem minutter etter f\u00f8dselen fikk ungene, som hadde ventet spent p\u00e5 stua, komme inn og hilse p\u00e5 lilles\u00f8ster. Det var to veldig stolte stores\u00f8sken, som har nusset og koset med henne ved hver anledning idag!<\/p>\n<\/a><\/a><\/p>\n<\/a><\/a>
\nDet var helt fantastisk fint \u00e5 ha Karianne her, hun har v\u00e6rt en stor hjelp disse siste tre ukene, og ikke minst under f\u00f8dselen og resten av dagen idag. T\u00f8ffe jordmortante! Hun tok utfordringen p\u00e5 strak arm, og var r\u00e5flink, der p\u00e5 badegulvet i leiligheta v\u00e5r i Kilifi, i m\u00f8rket! Jeg er evig takknemlig for \u00e5 ha hatt henne her, og gruer meg til hun reiser imorgen kveld!<\/p>\n