{"id":7536,"date":"2016-11-20T15:22:15","date_gmt":"2016-11-20T14:22:15","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=7536"},"modified":"2016-11-20T17:30:16","modified_gmt":"2016-11-20T16:30:16","slug":"sterke-inntrykk-i-torkerammede-bamba","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=7536","title":{"rendered":"Sterke inntrykk i t\u00f8rkerammede Bamba"},"content":{"rendered":"

Torsdag og fredag forrige uke hadde vi outreach til Bamba, det t\u00f8rkerammede omr\u00e5det jeg har fortalt dere om f\u00f8r. Dette var mitt f\u00f8rste bes\u00f8k dit, og det gjorde sterkt inntrykk. Det er vanskelig \u00e5 plukke ut hvilke historier jeg skal dele med dere, fordi alle levde i s\u00e5 stor fattigdom og n\u00f8d. Det har tatt meg mange dager \u00e5 greie \u00e5 f\u00e5 dette ned p\u00e5 papiret, men jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 skildre noen av historiene vi opplevde for dere.<\/p>\n

Vi skulle egentlig ta med oss mamma, pappa og gjestene v\u00e5re dit, men fordi varmen var veldig vanskelig for dem \u00e5 takle, og noen av de var syke, ble de hjemme mens jeg og Stig Ove dro med det lokale teamet v\u00e5rt. Esther valgte \u00e5 bli hjemme med bestemor og bestefar, mens Leo \u00f8nsket \u00e5 bli med oss den andre dagen. Det angret han fort p\u00e5, han syntes det var veldig kjedelig \u00e5 kj\u00f8re s\u00e5 mye i bil i varmen uten aircondition.<\/p>\n

Vi har f\u00e5tt oss utrolig gode venner her som jeg har fortalt dere om f\u00f8r, og jeg er s\u00e5 glad for at Daniel, Hannah, Wazi og Joyce ble med oss p\u00e5 denne turen. I tillegg hadde vi med oss hushjelpen v\u00e5r Harusi, som ogs\u00e5 har veldig lyst \u00e5 bli mer involvert i arbeidet vi gj\u00f8r. Hun er ogs\u00e5 ei veldig bra dame som vi har blitt s\u00e5 glad i, og det var koselig \u00e5 se hvor gode venner hun og de andre ble. De lokale vennene v\u00e5re overnattet p\u00e5 et gjestehus, mens jeg og Stig Ove kj\u00f8rte den dr\u00f8yt halvannen time lange turen hjem om kvelden. P\u00e5 kvelden og morgenen f\u00f8r vi kom dro de p\u00e5 eget inititativ ut i byen for \u00e5 be for folk, og de koste seg s\u00e5 mye sammen:)<\/p>\n

T\u00f8rkekatastrofen i hele Kilifi fylke er enorm, og behovene er overveldende store. Men vi bestemte oss for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 i hvertfall gj\u00f8re det lille vi kan og hjelpe noen der vi har h\u00f8rt det har v\u00e6rt verst og folk har d\u00f8dd. I byen Bamba kommer myndighetene av og til med tankbiler med vann, og der i byen g\u00e5r det ann \u00e5 kj\u00f8pe mat. Det er ikke nok for alle, men de sulter ikke ihjel. S\u00e5 vi satte oss i bilen og kj\u00f8rte en times tid innover i bushen. Der skal jeg love deg at det var andre tilstander. Folk bodde i \u00f8delagte skur, de fleste vi snakket med hadde ikke spist p\u00e5 minst et par dager, og alle var depressive og motl\u00f8se. Hele familien satt for det meste rundt husveggene i skyggen hele dagen for \u00e5 ikke bruke opp kreftene sine, mens \u00e9n som oftest gikk ut i kilometervis for \u00e5 lete etter vann. Det lille vannet de fant var som regel ikke rent nok til \u00e5 drikke. Det var veldig t\u00f8ft \u00e5 bes\u00f8ke disse familiene. Jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 utrolig liten og ble s\u00e5 lei meg over at vi kun kunne mette noen f\u00e5, og at vi m\u00e5tte velge kun et par familier av de vi m\u00f8tte som vi kunne adoptere og st\u00f8tte daglig med mat gjennom denne t\u00f8rken. Alle er jo i s\u00e5 stort behov for hjelp.
\n\"\"<\/p>\n

\"\"Denne eldre dama var den f\u00f8rste vi bes\u00f8kte. Hun var veldig, veldig dehydrert og skr\u00f8pelig. Hun hadde bodd hele livet sitt ute i bushen, og hadde aldri sett en hvit person f\u00f8r. Hun spurte vennene v\u00e5re hva som var galt med meg, og om jeg var albino! Da jeg tok bilde av oss lurte hun ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan jeg hadde f\u00e5tt ansiktet hennes inni den boksen. Hehe, mange nye opplevelser for denne dama! Vi gav henne 4 kg maismel, 1 kg b\u00f8nner, salt og 25 liter med drikkevann. Det gav vi til alle vi bes\u00f8kte, og til de st\u00f8rste familiene gav vi det dobbelte. Dette i tillegg til de vi adopterte som f\u00e5r det samme m\u00e5let med mat gratis i butikken daglig. Men siden vi ikke ville bes\u00f8ke noen tomhendte, fylte vi lasteplanet v\u00e5rt med masse mat som vi delte ut til alle vi bes\u00f8kte. Det var r\u00f8rende \u00e5 se reaksjonen til folk!<\/p>\n

\"\"Dette er nabohuset hennes. Hun som bodde der har heldigvis reist fra hjemmet sitt og s\u00f8kt tilflukt hos slektninger.
\n\"gammelmann2\"<\/p>\n

\"gammelmann\"<\/a><\/p>\n

Vi m\u00f8tte disse to eldre mennene langt uti bushen, 20 min kj\u00f8retur fra n\u00e6rmeste butikk og vannhull. De hadde v\u00e6rt p\u00e5 leting etter mat, men var n\u00e5 p\u00e5 vei tomhendte hjem… Jeg fikk s\u00e5 medlidenhet med de der de slet seg framover meter etter meter, og de greide s\u00e5vidt \u00e5 g\u00e5 st\u00f8dig. De var begge gamle og slitne etter et langt og hardt liv, og de hadde ikke spist p\u00e5 et par dager. Vi gav de begge rasjoner med mat, og bare h\u00e5pte at de skulle m\u00f8te p\u00e5 noen p\u00e5 veien som kunne hjelpe de \u00e5 b\u00e6re de tunge kiloene hjem. De var helt satt ut av nestekj\u00e6rligheten vi viste de, og var s\u00e5 takknemlige. Det var et r\u00f8rende \u00f8yeblikk.<\/p>\n

Vi m\u00f8tte ogs\u00e5 en stund etterp\u00e5 en h\u00f8ygravid kvinne som gikk med en tom 25-literskanne p\u00e5 hodet og lette etter vann. Hun var p\u00e5 en mange kilometers lang g\u00e5tur inn til Bamba by for \u00e5 se om hun kunne kj\u00f8pe vann noe sted. Hun ble s\u00e5 overrasket og str\u00e5lte som en sol da vi fylte opp kannen hennes gratis, og sparte henne for den lange g\u00e5turen.<\/p>\n

\"tabu-kahindi\"<\/a><\/p>\n

Dette er Tabu. Hun er enke som bor alene med fire barn, 30 min kj\u00f8retur fra n\u00e6rmeste butikk, og 1,5 t kj\u00f8retur fra byen Bamba. Midt i en \u00f8de «\u00f8rken» i bushen. Hun har ingen familie eller slektninger i n\u00e6rheten som kan hjelpe henne med \u00e5 f\u00e5 skaffet mat, s\u00e5 hun og barna sliter veldig. De bruker dagesvis p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 og g\u00e5 for \u00e5 lete etter noe \u00e5 spise eller drikke. N\u00e5r vi kom til de kom eldstes\u00f8nnen p\u00e5 12 \u00e5r nettopp hjem etter \u00e5 ha lett etter vann, uten hell. Hun og barna bor i ei lita hytta, hvor det er akkurat plass til en flettet «seng», hvor de alle fem sover. Taket hennes var \u00f8delagt, og n\u00e5r regntiden kommer er ikke det huset boende i. Vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 dra tilbake om noen uker, og da planlegger Stig \u00e5 ta med materialer s\u00e5 han f\u00e5r byttet taket hennes. Dette er en familie som vi har adoptert, slik at de kan dra p\u00e5 butikken og f\u00e5 daglig rasjoner med mat hver eneste dag fram til regntiden begynner, og de kan begynne \u00e5 s\u00e5 i \u00e5krene sine igjen.<\/p>\n

P\u00e5 vei til Tabus hus, kj\u00f8rte vi oss vekk i det \u00f8de landskapet. Hver t\u00f8rre busk s\u00e5 helt lik ut, s\u00e5 vi kj\u00f8rte fram og tilbake litt, f\u00f8r vi plutselig s\u00e5 en klynge av hus i n\u00e6rheten. Stig fikk et kunnskapsord om noen som hadde vondt i \u00f8ret, s\u00e5 vi stoppet ved huset og spurte om noen der hadde vondt i \u00f8ret. Tre familier bodde i de husene, og alle samlet seg rundt bilen og hvitingene som dukket opp. Ei gammel dame fortalte at hun hadde problemer med \u00f8rene, men vi fikk ikke be for henne i Jesu navn. Hun sa hun praktiserte heksekraft istedet. Stig Ove fikk et nytt kunnskapsord om vondt i hoftene, og en gammel mann kom haltende og sa han hadde store smerter i hoftene, og ogs\u00e5 i ryggen og brystet. Stig Ove bad for ham, og han ble momentant helbredet og begynte \u00e5 hoppe opp og ned og le i forundring og takknemlighet. Etter det bad vi for 5-6 til som ogs\u00e5 ble helbredet for smerter og plager, og alle ble helbredet. Etterp\u00e5 ville alle ta imot Jesus som Herre og Frelser i livet sitt. Hushjelpen v\u00e5r Harusi snakker stammespr\u00e5ket og var tolk for oss, og hun og Daniel koste seg med \u00e5 be for de syke sammen med Stig.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Etterp\u00e5 delte vi ut rasjoner med mat til alle tre familiene og rent drikkevann. Vi fikk telefonnummeret til den eneste ungdommen som hadde telefon av de, slik at vi kan holde kontakt. Neste gang vi drar til Bamba, vil vi bes\u00f8ke disse familiene igjen.
\n<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

Dette er en annen familie som jeg momentalt f\u00f8lte s\u00e5 n\u00f8d for. Dette er familien Chengo, og de best\u00e5r av mor, far og sju sm\u00e5 barn. De bor i dette «huset». Mannen i huset virket som en usedvanlig god mann, som ikke har forlatt familien som som de fleste andre, men han st\u00e5r p\u00e5 og pr\u00f8ver \u00e5 skaffe mat til familien sin.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da vi kom satt de og spiste «frokost». De hadde dr\u00f8yd det til klokken to, slik at de kun beh\u00f8vde \u00e5 spise ett m\u00e5ltid til f\u00f8r de la seg p\u00e5 kvelden. De delte p\u00e5 en sk\u00e5l med tyntflytende gr\u00f8t, som er bittelitt maismel kokt med mye vann. Dette er det de spiser hver dag, de dagene de har mat \u00e5 spise. Pappaen fortalte at noen dager hvor de ikke hadde mat, tok han noen steiner i en kjele sammen med litt vann og satte over b\u00e5let, slik at ungene s\u00e5 den kokende kasserollen og trodde at middagen var p\u00e5 vei. Dette gav de en ro og forventing, slik at de greide \u00e5 ignorere de sultne magene sine og falle i s\u00f8vn… Det er hjerteskj\u00e6rende!! Men takk Gud for at denne familien n\u00e5 f\u00e5r mat hver eneste dag, mer enn nok til \u00e5 mette alle ni helt frem til regnet kommer og gj\u00f8r at pappaen kan begynne \u00e5 jobbe i \u00e5keren igjen. 
\n<\/a>
\n<\/a>Myndighetene har v\u00e6rt i dette omr\u00e5det tidligere og skrevet ned navnene p\u00e5 mennesker, og lovet at de skulle f\u00e5 hjelp av det offentlige. Men if\u00f8lge de lokale s\u00e5 har de ikke f\u00e5tt hjelp en eneste gang, myndighetene bruker bare disse listene for \u00e5 gi videre til hjelpeorganisasjoner og FN, mens hjelpen aldri n\u00e5r frem. Det lille av hjelp som kommer, kommer til byene, og n\u00e5r de ute i bushen f\u00e5r g\u00e5tt de mange kilometerene dit, er vannet og maten borte. De er dermed helt uten h\u00e5p, og f\u00f8ler seg helt maktesl\u00f8se p\u00e5 hvordan de skal overleve denne katastofen. Det var sterkt \u00e5 se h\u00e5pet og takknemligheten i \u00f8ynene til disse menneskene da de fikk et lite glimt av h\u00e5p om at det finnes mennesker som bryr seg, selv om de f\u00f8ler at myndighetene ikke gj\u00f8r det.<\/p>\n

Tusen takk til Afrikahjelpen og mamma og pappa som gjorde det mulig for oss \u00e5 forplikte oss til \u00e5 st\u00f8tte disse to familiene gjennom hele denne t\u00f8rketiden! Vi h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 snart kunne reise tilbake og pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe enda flere:)<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>