{"id":6962,"date":"2015-10-29T20:41:20","date_gmt":"2015-10-29T19:41:20","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=6962"},"modified":"2015-10-29T20:41:20","modified_gmt":"2015-10-29T19:41:20","slug":"realiteten-ved-a-bo-i-et-u-land","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=6962","title":{"rendered":"Realiteten ved \u00e5 bo i et u-land"},"content":{"rendered":"

De siste tre d\u00f8gnene har vannet v\u00e6rt borte hos oss. Ig\u00e5r fikk vi vann i br\u00f8nnen, men ikke r\u00f8rene, s\u00e5 vi har m\u00e5ttet g\u00e5 til br\u00f8nnen og hente opp vann. Heldigvis er den kun cirka 100 meter unna, og jeg har f\u00e5tt litt b\u00e6rehjelp, men jeg har uansett syntes det har v\u00e6rt utrolig kjipt. Alene med ungene, har alt husarbeidet, og har m\u00e5ttet styre masse med dette. Tirsdag kveld, f\u00f8r vi fikk hentet opp vann fra br\u00f8nnen, fl\u00f8t kj\u00f8kkenet av oppvask og ungene var skitne og fulle av sand, og jeg hadde egentlig trengt \u00e5 ta klesvasken. I tillegg forsvant str\u00f8mmen rett etter at det ble m\u00f8rkt! Jeg var frustrert og sliten og syntes synd i meg selv. Jeg tenkte at «jaja, n\u00e5 f\u00e5r vi en smak p\u00e5 hvordan mosambikere flest lever.» Og jeg f\u00f8lte meg som en ganske t\u00f8ff misjon\u00e6r. <\/p>\n

S\u00e5 leste jeg en artikkel p\u00e5 nett ig\u00e5r.<\/p>\n

Den handlet om at kvinner ifra Manica- provinsen, naboprovinsen til her vi bor, m\u00e5 sykle over 3 mil og bruker over ni timer p\u00e5 \u00e5 skaffe vann. Hver dag. NI timer! Lengre enn en normal arbeidsdag. Mange selskap hadde forgjeves pr\u00f8vd \u00e5 borre br\u00f8nner i omr\u00e5det, men grunnen var for d\u00e5rlig eller ustabil.<\/p>\n

 \"\"<\/a> 
\n  De var n\u00f8dt til \u00e5 sykle mange kvinner i en gruppe, for at ikke mennene deres skulle anklage dem for utroskap mens de var borte. Dette omr\u00e5det hadde likevel et stort problem med skilsmisser. Kvinnene hadde ikke tid til \u00e5 ta seg av ektemennene sine og husene sine siden de var borte hele dagen, s\u00e5 mennene gikk fra de… S\u00e5 da hadde kvinnene enda st\u00f8rre problemer fordi de ble alene med alle barna sine og hadde utgiftene alene, og m\u00e5tte plassere ungene et sted mens de var vekk. Det var hjerteskj\u00e6rende \u00e5 lese intervjuene med disse damene. Og jeg vet at disse historiene og lignende slett ikke er uvanlig. <\/p>\n

Og jeg ble s\u00e5 utrolig ydmyk. Enn at jeg kunne synes synd i meg selv som ikke hadde vann i vasken i noen f\u00e5 dager. Eller ikke str\u00f8m i huset noen timer. Jeg skjemtes. For ei bortskjemt vestlig jente jeg er!
\nVi er s\u00e5 utrolig vant med \u00e5 ta alt for gitt i Norge; elektrisitet, rennende vann, internett, god helse, godt helsevesen. Vi greier ikke en gang \u00e5 ta inn over oss hvordan det er \u00e5 leve uten alle de tingene. Tilogmed jeg som bor s\u00e5 tett p\u00e5 det har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 det. Selv om jeg bor i Mosambik, har jeg vanskelig for \u00e5 venne meg av at jeg forventer tilgang til de godene. Men jeg pr\u00f8ver \u00e5 skifte tankesett og se de som de privilegiene de er. For selv om vi i Norge anser det som grunnleggende rettigheter, s\u00e5 er de her kun privileger som de aller rikeste har tilgang til, og likevel da er det up\u00e5litelig og ustabilt. <\/p>\n

Bortsett fra denne misjonsbasen vet jeg ikke om noen i n\u00e6romr\u00e5det som har elektrisitet i hjemmet sitt eller rennende vann. Og det er ihvertfall ingen som har internett. De offentlige sykehusene her er s\u00e5 elendige at de gravide heller velger \u00e5 risikere komplikasjoner og d\u00f8df\u00f8dsel ved \u00e5 f\u00f8de hjemme alene, fordi de syns det er verre \u00e5 f\u00f8de p\u00e5 sykehuset; Skriker du under en rie sl\u00e5r de til deg. Du blir liggende fastbundet til en kald jernseng uten tepper. Mennesker, ung som gammel, d\u00f8r s\u00e5 ofte at jeg kan ikke engang fortelle dere det. Og jeg blir aldri vant til det. <\/p>\n

Og ja; vi har valgt det selv. Vi bor her frivillig. Og selv om hverdagens problemer er utfordrende, s\u00e5 elsker vi det. Det er ikke noe annet sted vi heller kunne tenkt oss \u00e5 bo.<\/p>\n

Av og til trenger jeg bare \u00e5 f\u00e5 sprukket hull p\u00e5 misjon\u00e6rbobla mi, som selv om den er langt fra norsk standard, er mye mer privilegert enn den vanlige mosambiker. Jeg er velsignet<\/i>. <\/p>\n

N\u00e5 har internett v\u00e6rt nede i over et d\u00f8gn, som skjer rimelig regelmessig. Men jeg skal overhodet ikke klage. Jeg har sluttet \u00e5 forvente at vi har internett tilgjengelig hele tiden. Jeg er bare takknemlig for de dagene det faktisk funker!:) <\/p>\n

Jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 live opp innlegget med litt bilder, men det supertrege mobilnettet tillot ikke det!<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>