{"id":6196,"date":"2015-12-14T00:00:57","date_gmt":"2015-12-13T23:00:57","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=6196"},"modified":"2015-12-14T00:02:21","modified_gmt":"2015-12-13T23:02:21","slug":"ikke-lenger-en-nordmann","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=6196","title":{"rendered":"Jeg lengter tilbake til Afrika…"},"content":{"rendered":"

Det er langt mellom innleggene etter at vi kom hjem til Norge. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 legge ut lette hverdagsinnlegg n\u00e5r hodet og hjertet flommer over av f\u00f8lelser og savn. Men det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5 det. Vi koser oss hjemme i Norge med familie og juleforberedelser, men det er et stort tomrom i hjertet. Hver gang vi ser p\u00e5 bilder eller jeg ser venner poste fra Mosambik p\u00e5 Facebook, kjenner jeg et stikk i hjertet.\u00a0Jeg har lagt igjen en stor del av hjertet mitt der nede, og savnet er s\u00e5 stort…<\/p>\n

Jeg kom over et utkast som jeg skrev da vi var hjemme i Norge i v\u00e5r, etter 9 m\u00e5neder i Mosambik. Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri postet det. Sannsynligvis f\u00f8lte jeg vel aldri at jeg greide \u00e5 formulere meg politisk korrekt nok. Men jeg har blitt enda tryggere p\u00e5 meg selv\u00a0siden da.\u00a0Og selv om jeg synes overgangen fra Mosambik til Norge var lettere denne gangen, og jeg ikke var like utbrent da vi kom hjem, syntes jeg at det var verdt \u00e5 poste. Det er fortsatt de samme utfordringene\u00a0og f\u00f8lelsene denne gangen.<\/p>\n

___________________________________________________________________________________________________________22 mai 2015<\/em><\/p>\n

N\u00e5 har vi v\u00e6rt hjemme i tre m\u00e5neder, og det har v\u00e6rt en berg-og-dal-bane. Den siste tiden f\u00f8r vi kom hjem til Norge var jeg s\u00e5 utrolig utslitt, ja nesten utbrent, og jeg lengtet etter \u00e5 komme hjem og kr\u00e6sjlande. Det var deilig \u00e5 komme hjem til familie og f\u00e5 litt hjelp med ungene, f\u00e5 sove, hvile, koble ut og bruke kj\u00e6restetid sammen. Jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 sliten at jeg ville helst stenge meg inne p\u00e5 rommet i ukesvis og ikke treffe folk. Tanken p\u00e5 at vi om f\u00e5 m\u00e5neder skulle ned igjen virket lite fristende. Men s\u00e5 etterhvert kom kreftene tilbake, og jeg kjenner at jeg lengter mer og mer etter \u00e5 reise ned igjen. N\u00e5 begynner jeg tilogmed \u00e5 bli skikkelig rastl\u00f8s og ut\u00e5lmodig p\u00e5 \u00e5 reise tilbake. P\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter\u00a0er det rart \u00e5 v\u00e6re hjemme. Rart \u00e5 stable oppvask i oppvaskmaskin. Rart \u00e5 g\u00e5 i tette sko (alle f\u00f8les for sm\u00e5 ut!). Rart \u00e5 kle p\u00e5 ungene flere lag med kl\u00e6r. Rart \u00e5 sm\u00e5prate med gamle kjente. Rart \u00e5 ikke ha et «hemmelig spr\u00e5k» kun jeg og Stig Ove forst\u00e5r. Rart \u00e5 alltid ha overflod av mat i skapet, og alt vi trenger. Rart \u00e5 ikke m\u00f8te folk i n\u00f8d og fattigdom hvor enn jeg g\u00e5r. Rart \u00e5 se all overfloden og luksusen. Rart \u00e5 ikke ha sol og varme hver dag. Rart \u00e5 ikke v\u00e6re en ressurs og ta meg av syke og fattige daglig.<\/p>\n

Som dere skj\u00f8nner s\u00e5 er det mange f\u00f8lelser i sving! Det er vanskelig \u00e5 tilpasse seg og g\u00e5 tilbake til \u00e5 v\u00e6re den man var f\u00f8r. Ja, det er rett og slett umulig tror jeg.\u00a0Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 annerledes. Som om jeg ikke passer inn i normen lengre. Jeg f\u00f8ler meg ikke som en nordmann. Jeg har sett en annen virkelighet, og jeg har tilpasset meg og forandret meg. Jeg har l\u00e6rt meg \u00e5 tilpasse meg en ny kultur og gi slipp p\u00e5 mange usynlige regler og normer vi nordmenn lever etter. Og n\u00e5r man har sett s\u00e5 mye elendighet og v\u00e6rt s\u00e5 tett p\u00e5 s\u00e5 mange grusomme skjebner s\u00e5 blir man aldri den samme. Jeg greier ikke \u00e5 slutte \u00e5 tenke p\u00e5 vennene v\u00e5re nede i bushen i Mosambik. «Lever de? Sulter de?» P\u00e5 misjon\u00e6rvennene v\u00e5re p\u00e5 basen i Zimpeto, og ikke minst alle barna og babyene mine! Jeg savner de. Jeg lengter etter enkelheten. N\u00f8den etter Jesus i alle hverdagslige behov. Behovet av et mirakel, hvis ikke d\u00f8r vi. I Norge har vi det s\u00e5 utrolig godt materalistisk sett. Vi har det s\u00e5 godt at vi glemmer hva livet handler om. Er vi trist og ensom s\u00e5 fyller vi tomrommet med mat, kl\u00e6r eller andre materialistiske ting som vi tror d\u00f8yver smerten.<\/p>\n

I Afrika har vi ingen plan B. Blir vi syke er det ikke bare \u00e5 dra til legen. Har man ikke r\u00e5d til mat er det ikke bare \u00e5 dra til NAV og f\u00e5 hjelp. Man har ikke noe annet valg enn \u00e5 be om et mirakel, eller \u00e5 d\u00f8. Og det fantastiske er at n\u00e5r man er i n\u00f8d og man er desperat etter Gud, er Han alltid trofast. Han m\u00f8ter den som s\u00f8ker Ham. Og Gud er s\u00e5 n\u00e6r. S\u00e5 utrolig, utrolig n\u00e6r. S\u00e5 livsforvandlende, overveldende og intenst n\u00e6r. Og det er den beste f\u00f8lelsen i verden. Da Stig l\u00e5 p\u00e5 sykehuset i S\u00f8r-Afrika i juli, d\u00f8dssyk, satt jeg i leiligheta i gjestehuset etter at ungene hadde lagt seg og jeg ropte ut til Gud. Jeg var s\u00e5 desperat, og hadde ingen aning om hva jeg skulle gj\u00f8re. T\u00e5rene trillet og jeg f\u00f8lte meg helt maktesl\u00f8s. Legene var veldig bekymret og visste ikke om Stig ville overleve, nerv\u00f8s og vettskremt familie var p\u00e5 telefonen(selv om jeg ikke engang turte \u00e5 fortelle hvor syk han faktisk var), samt forsikringsselskapet som ringte i ett kj\u00f8r. Og Esther skrek og var redd da hun s\u00e5 hvor syk pappa var. Jeg knakk sammen og ropte ut til\u00a0Gud om hjelp. Og Han kom. S\u00e5 utrolig, utrolig sterkt. Hele atmosf\u00e6ren i rommet ble fylt med en overveldende fred, og jeg ble fylt med glede og visshet om at dette skulle g\u00e5 bra, og at Han hadde Sin h\u00e5nd over oss. De ukene, hvor Stig var s\u00e5 syk, og kampen var s\u00e5 intens, var Gud s\u00e5 vanvittig sterkt tilstede. Hans fred, tr\u00f8st, glede og kj\u00e6rlighet overgikk alt jeg kunne tenke meg i den perioden, og Han b\u00e6rte meg p\u00e5 sine armer gjennom de vanskelighetene. Jeg svevde som p\u00e5 en sky resten av perioden, og f\u00f8lte p\u00e5 fullstendig fred. Og etter\u00a0den opplevelsen\u00a0f\u00f8lte jeg meg sterkere enn noengang.\"20140714-213310-77590093.jpg\"<\/a><\/p>\n

P\u00e5 tross av alle vanskelighetene, s\u00e5 f\u00f8ler jeg meg s\u00e5 priviligert. Jeg er s\u00e5 takknemlig for at Gud har kalt meg til Afrika, og for at vi har turt \u00e5 tatt det steget og g\u00e5tt p\u00e5 vannet og flyttet til Mosambik. Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 utrolig heldig som f\u00e5r lov \u00e5 leve s\u00e5 n\u00e6rt n\u00f8d, fattigdom, sult og sorg. Full av kj\u00e6rlighet, glede og fred p\u00e5 innsiden!<\/p>\n

\"IMG_1403-0\"<\/a>
\n<\/a>\"IMG_2010\"<\/a><\/p>\n

\"20140801-212548-77148265\"<\/a><\/p>\n

\"image\"<\/a><\/p>\n

________________________________________________________________________________________________________<\/p>\n

N\u00e5r jeg leste dette utkastet, og s\u00e5 bildene fra Zimpeto ifjor, gr\u00e5t jeg. Hjertet mitt hamrer s\u00e5 hardt for disse barna. For dette kontinentet.\u00a0Hvert fiber i kroppen skriker h\u00f8yere for hver dag etter \u00e5 reise tilbake. For hver dag vokser hjertet mitt for de utst\u00f8tte, fattige, nedverdigede, og hjelpesl\u00f8se, og Gud legger stadig nye ideer ned i meg og Stig Ove p\u00e5 hvordan vi kan hjelpe de i framtiden. Vi har allerede lagt planer om \u00e5 dra ned \u00e5 kj\u00f8pe tomt og begynne husbygging etter p\u00e5ske, dersom det er \u00f8konomisk mulig. Vi skal p\u00e5 ny\u00e5ret registrere arbeidet v\u00e5rt\u00a0som en offentlig organisasjon, som gj\u00f8r at det forh\u00e5pentligvis blir lettere for folk \u00e5 se p\u00e5 oss som en hjelpeorganisasjon, som de vil st\u00f8tte \u00f8konomisk. Vi gleder oss s\u00e5 mye til hva som ligger foran. Vi brenner virkelig etter \u00e5 gj\u00f8re en forskjell hos de som trenger det mest!<\/p>\n

Jeg er s\u00e5 takknemlig n\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 den episoden i S\u00f8r-Afrika, og hvordan det forandret meg. Hvordan den freden jeg fikk der, har b\u00e5ret meg gjennom s\u00e5 mange kriser og grusomme opplevelser. Det gjorde meg s\u00e5 mye sterkere, og tryggere p\u00e5 Gud. Selv om det har v\u00e6rt mange, mange tunge dager det siste halvannet \u00e5ret, s\u00e5 ser jeg at alt virket til en hensikt, og det har gjort oss s\u00e5 sterke og vi har vokst ubeskrivelig mye p\u00e5 det. Det har v\u00e6rt en uvurderlig forberedelse for arbeidet vi skal plante\u00a0i Kenya, og livet vi skal starte for familien v\u00e5r der.<\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>