Juhu, endelig kom Lise tilbake til oss p\u00e5 torsdag etter fem dagers ferie i Cape Town. Vi har savnet henne s\u00e5 masse. Det er rart hvor raskt man blir vant til \u00e5 ha en ekstra person i huset:) Lise er utrolig enkel \u00e5 ha i hus ogs\u00e5 da, og vi g\u00e5r veldig godt overens. Hun liker ogs\u00e5 \u00e5 bruke tid med ungene, og p\u00e5st\u00e5r at hun liker \u00e5 ta oppvask(?!) , s\u00e5 ofte er oppvasken nesten tatt f\u00f8r vi har reist oss fra bordet. Det protesterer ikke jeg p\u00e5;-) Det er trist at det n\u00e5 bare er 20 dager igjen f\u00f8r hun reiser hjem til Norge. Ikke bare fordi hun er hjelpsom s\u00e5 klart, men fordi det er fantastisk \u00e5 ha s\u00f8stera mi i samme hus, og bruke masse tid sammen. Vi har ikke bodd i samme by p\u00e5 7,5 \u00e5r, og de siste 3,5 \u00e5rene ikke i samme land engang. S\u00e5 vi nyter masse hverdagsstunder sammen n\u00e5 mens vi kan, vel vitende om at dette er en mulighet som sannsynligvis aldri kommer igjen.<\/p>\n
Ig\u00e5r hadde Lise bursdag, og idag dro vi til byens kystlinje, Costa de Sol, og spanderte middag. De forrige to gangene vi har v\u00e6rt der har jeg bestilt grillet mosambisisk kylling, som er en sikker vinner, men idag pr\u00f8vde jeg meg p\u00e5 sj\u00f8matkebab. Denne restauranten er kjent for \u00e5 v\u00e6re den beste i byen p\u00e5 sj\u00f8mat. Smakte godt, men kylling er fortsatt vinneren;-)<\/p>\n
Det har v\u00e6rt veldig klamt og varmt de siste dagene, og det merkes. Jeg har mye hodepine, og ungene er uvanlig tr\u00f8tte og sutrete. Forh\u00e5pentligvis venner vi oss til det snart, for det blir nok ikke s\u00e6rlig mildere framover. Desember, januar og februar er visst superfuktige m\u00e5neder, hvor det er vanlig \u00e5 v\u00e6re gjennomv\u00e5t av svette to minutter etter en dusj..<\/p>\n![\"IMG_3476.JPG\"](\"https:\/\/i2.wp.com\/www.mammalinda.org\/wp-content\/uploads\/2014\/11\/IMG_3476.jpg\")
<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n<\/a><\/p>\n