Fysj, som v\u00e6ret snur. Etter en lang dag med h\u00f8y varme og sol, buldrer og braker det ute med lyn og torden. Internettet og str\u00f8mmen g\u00e5r ogs\u00e5 av og p\u00e5, s\u00e5 dette blir et hyrten og styrten innlegg uten bilder dessverre. <\/p>\n
N\u00e5 er jeg p\u00e5 tur i seng, etter enda en arbeidsdag. Du vet aldri hva du har i vente her. Jeg hadde planlagt dagen med s\u00e5rstell, unders\u00f8kelser og alt jeg skulle gj\u00f8re. Plutselig f\u00e5r jeg en telefon fra en av misjon\u00e6rene ifra «Special Needs house» om at hun trenger hjelp for det er ei som har f\u00e5tt en alvorlig psykose. Plutselig ble tre verdifulle timer tilbringt der. Det er ogs\u00e5 ei jente som er relativt ny her, som kom hit for hjelp p\u00e5 slutten av livet.. Husker noen historien jeg fortalte i sommer om den atten\u00e5rige jenta som hadde levd som sin fars kone siden hun var ti \u00e5r, og som kom til oss med siste stadie av HIV og tuberkulose og d\u00f8de i august? Dette er en lignende historie, bortsett fra at denne jenta heldigvis ikke har tuberkulose. Hun er fullstendig \u00f8delagt nedentil og greier s\u00e5vidt \u00e5 g\u00e5. Hun er seksten \u00e5r, men ser ut som hun er tolv. Hun er s\u00e5 s\u00f8t og mild, og du kunne aldri gjettet hvilken fortid hun har. Det er s\u00e5 mange gripende og tunge historier og saker \u00e5 forholde seg til.. Av og til savner jeg enkelheten ved \u00e5 jobbe i hjemmetjenesten, eller tilogmed p\u00e5 UNN, bare det \u00e5 slippe \u00e5 ha s\u00e5 mye ansvar og v\u00e6re s\u00e5 «viktig», om dere skj\u00f8nner? Ikke at det ikke var triste episoder og t\u00f8ffe ting der ogs\u00e5, men jeg jobbet ikke like selvstendig som jeg gj\u00f8r n\u00e5, vi var alltid flere, og ansvaret var ikke p\u00e5 en enkeltperson p\u00e5 samme m\u00e5te som det er her. Vi er et medical team p\u00e5 tre her, men jobber hver v\u00e5re dager og med hver v\u00e5re omr\u00e5der, s\u00e5 det er mye ansvar. Det er ikke mye tid til overs til \u00e5 gj\u00f8re andre ting enn bare sykepleie, og det savner jeg. Men alt i livet g\u00e5r i sesonger, og senere f\u00e5r jeg forh\u00e5pentligvis mer mulighet til \u00e5 f\u00f8rst og fremst v\u00e6re Mamma Linda, som er mest av alt dr\u00f8mmen min:) Selv om jeg er takknemlig for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re en forskjell og en viktig jobb gjennom det jeg gj\u00f8r n\u00e5. <\/p>\n
Jeg blir utrolig drenert og sliten av alt som skjer her p\u00e5 basen, og derfor er jeg egentlig ganske glad for at vi m\u00e5 ut av landet hver 30.dag for \u00e5 fornye visumet v\u00e5rt. Vi har brukt \u00e5 annenhver m\u00e5ned kj\u00f8re til grensa og g\u00e5 over, og to ganger dratt til Nelspruit for et par dager. Selv om et par dager borte er endel stress med sm\u00e5barn og du rekker ikke \u00e5 slappe av s\u00e5 mye, s\u00e5 er det godt \u00e5 komme seg av basen og tenke p\u00e5 andre ting. Denne gangen m\u00e5 vi derimot helt til Johannesburg\/Pretoria, for v\u00e5rt seksm\u00e5nedersvisum g\u00e5r ut, og vi m\u00e5 s\u00f8ke om nye. De har v\u00e6rt ganske strenge p\u00e5 visums\u00f8knader i det siste, men forh\u00e5pentligvis g\u00e5r alt i orden:) Vi blir borte fra tirsdag til l\u00f8rdag, og gleder oss veldig til \u00e5 f\u00e5 en \u00f8rliten pause! Vi skal bo p\u00e5 et sted som heter Ciara Lodge, i en toroms leilighet. Det skal visst v\u00e6re internett der, s\u00e5 vi gir lyd fra oss:)<\/p>\n