Det er lenge siden jeg har skrevet et innlegg om hva som foreg\u00e5r p\u00e5 basen og hva jeg bruker tida mi p\u00e5. En del av grunnen er at ting har g\u00e5tt veldig i ett i det siste, og det er sjelden jeg har tid til \u00e5 sette meg ned ved dataen og skrive annet enn et raskt innlegg og slenge ut noen bilder. En annen grunn er at det er vanskelig og skrive om, og jeg ofte pr\u00f8ver \u00e5 stenge ute alt som foreg\u00e5r n\u00e5r jeg kommer hjem. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde arbeidsliv og familieliv separat, og ikke la alt stresset, bekymringene og fortvilelsen som herjer rundt meg p\u00e5 jobb f\u00e5 p\u00e5virke hjemmet mitt.<\/p>\n
Det er s\u00e5 mye som foreg\u00e5r, og s\u00e5 mye \u00e5 fortelle at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte. Jeg er egentlig en typisk «flink pike» som streber etter \u00e5 ha alt p\u00e5 stell og \u00e5 gj\u00f8re ting ordentlig. Her nede kjenner jeg ogs\u00e5 p\u00e5 det behovet for \u00e5 gj\u00f8re ting ordentlig og helhjertet, og \u00e5 ikke gi meg f\u00f8r ting er perfekt. Men jeg har ikke noe valg. Jeg har l\u00e6rt at det er umulig \u00e5 gi vestlig standard helsehjelp i et tredjeverdens land. Og det gnager i meg. Jeg f\u00f8ler ikke jeg strekker til, eller at hjelpen jeg gir er god nok, og jeg rekker ikke over alt. Jeg vet at jeg kunne gjort bedre, men jeg kan ikke. Behovene er s\u00e5 mange og store, og str\u00f8mmen av nye behov bremser aldri.<\/p>\n
For to m\u00e5neder siden fortalte jeg dere om en brannulykke som skjedde her p\u00e5 basen med en av v\u00e5re arbeidere. Du kan lese innlegget her<\/a>\u00a0og litt mer her<\/a>. Han har ligget p\u00e5 isolatet v\u00e5rt her oppe siden da, og vi (tre\/fire stykk har rullert p\u00e5) har brukt 3-5 timer hos han daglig. S\u00e5rstell, som etterhvert ble gjort hver 3.dag, tok 4-5 timer. Da han f\u00f8rst ble sendt p\u00e5 sykehuset etter ulykken, et av byens to gode sykehus, ble vi fortalt at han hadde 35% brannskader, og det var for det meste overfladiske 2. gradsforbrenninger. Vi tenkte at dette kunne vi takle, og vi innredet isolatet og innstilte oss p\u00e5 \u00e5 ha han her et par m\u00e5neder til s\u00e5rene hadde grodd. Slik ble det ikke. Han har n\u00e5 v\u00e6rt her i over to m\u00e5neder, og han er flere m\u00e5neder fra \u00e5 reise hjem. N\u00e5 i senere tid har vi f\u00e5tt h\u00f8re av en plastikkkirurg som s\u00e5 bildene hans at han hadde dype 3. gradsforbrenninger p\u00e5 st\u00f8rstedelen av ryggen og armene, og at han skulle hatt hudtransplantasjon med en gang. Det har v\u00e6rt ni lange uker, og framgangen hans har v\u00e6rt ekstremt sakte, og behandlingen har v\u00e6rt krevende, og veldig dyr. Det har v\u00e6rt tidkrevende og veldig mentalt utmattende. Etter at vi s\u00e5 at dette ikke ble som vi hadde h\u00e5pet p\u00e5, fikk vi tak i en plastikkirurg p\u00e5 byens privatsykehus som faktisk er imponerende flink, spesielt til \u00e5 v\u00e6re Mosambik, og mandag fikk han gjort hudtransplantasjon. Endelig. N\u00e5 kan vi forh\u00e5pentligvis endelig pr\u00f8ve \u00e5 se framover, samtidig som det setter han ukesvis tilbake i tid. N\u00e5 er vi igjen tilbake til \u00e5 bruke timesvis der hver dag, enda mer enn hva jeg gjorde f\u00f8r. De siste par ukene har vi hatt et par misjon\u00e6rer som har hjulpet \u00e5 assistert slik at jeg har v\u00e6rt frigjort til \u00e5 ta meg av andre barn p\u00e5 senteret som ogs\u00e5 er veldig syke, men n\u00e5 er det fullt fokus p\u00e5 MM (forkortet navnet for anonymitetens skyld) igjen, i tillegg til alt annet. N\u00e5 er det fullt fokus p\u00e5 fysioterapi (utf\u00f8rt av oss s\u00e5klart..) og opptrening igjen, og det kommer til \u00e5 ta mye av tiden min framover. Selv om er kjipt \u00e5 bruke timesvis p\u00e5 \u00e9n person, n\u00e5r det er s\u00e5 mange unger som har store medisinske behov! Jeg pr\u00f8ver\u00a0\u00e5\u00a0ikke la skuffelsen over alt jeg ikke rekker trekke meg ned, og prioritere de sykeste barna.<\/p>\n En av de er lille baby V, som jeg ogs\u00e5 fortalte om rundt den tiden brannulykken skjedde. Hun kom inn 2 m\u00e5neder gammel og veide 1,6 kg. Hun var hos oss i et par uker, f\u00f8r hun dro til sykehuset for en kontroll, og de nektet \u00e5 skrive henne ut igjen. \u00c5rsakene var ulogiske\u00a0og endret seg stadig, blant annet sa de at de ikke ville skrive henne ut f\u00f8r hun tok flaska bra nok, men det hadde vi f\u00e5tt henne til \u00e5 gjort f\u00f8r hun ble innlagt. Hun ble p\u00e5 sykehuset i rundt tre uker, og p\u00e5 den tiden greide hun \u00e5 g\u00e5 ned de 400 grammene hun hadde g\u00e5tt opp p\u00e5 to uker her, og hun kom hjem med et stort, \u00e5pent s\u00e5r\u00a0p\u00e5 hodet (dekte ca 1\/3 av hodeskallen hennes), og et stygt s\u00e5r p\u00e5 albuen etter en veneflon som hadde ligget p\u00e5 uskiftet altfor lenge… \u00a0Hadde dette v\u00e6rt i Norge hadde man garantert g\u00e5tt til sak mot sykehuset!! Det var hjerteskj\u00e6rende. I et par uker var vi usikre p\u00e5 om hun ville overleve, for det s\u00e5ret p\u00e5 hodet (vi aner ikke hvordan hun fikk det) var dypt, svart og stygt og vi trodde det var nekrotisk, alts\u00e5 d\u00f8dt vev. Utrolig bra timet s\u00e5 kom mamma den samme uken med masse gode bandasjer, som var akkurat det vi trengte for hennes s\u00e5r. Etter flere uker ser vi n\u00e5 gradvis litt forbedring, og hun g\u00e5r opp ca 100 gram i uka. Men det tar mye tid og mye «hjernekapasitet» og f\u00f8lge opp henne ogs\u00e5. Man m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 toppen av ting hele tiden, for hun er s\u00e5 liten og skj\u00f8r, og observere henne n\u00f8ye, for kroppen hennes t\u00e5ler ikke mye. Det er et stort ansvar.<\/p>\n Hjemme er det ogs\u00e5 full rulle med en aktiv ett\u00e5ring og en to\u00e5ring, og de fleste kveldene gidder jeg ikke engang \u00e5pne Macen for \u00e5 skrive et innlegg. Men\u00a0n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 oppdatere dere litt. Da blir det ogs\u00e5 forh\u00e5pentligvis enklere og skrive et oppdateringsinnlegg p\u00e5 farten som jeg var flinkere til \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r:) Jeg liker jo egentlig s\u00e5 godt \u00e5 skrive. N\u00e5 m\u00e5 jeg hoppe i seng, varmen er kommet og den er utmattende! Tidlige morgener og overarbeidet hjerne har sikkert ogs\u00e5 noe av skylden, men uansett s\u00e5 er det eneste som hjelper mer s\u00f8vn! (Og mer b\u00f8nn!)<\/p>\nDel dette innlegget:<\/h3>