{"id":5702,"date":"2014-10-29T19:35:07","date_gmt":"2014-10-29T18:35:07","guid":{"rendered":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=5702"},"modified":"2015-07-07T08:59:39","modified_gmt":"2015-07-07T07:59:39","slug":"goy-pa-lekeplassen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.mammalinda.org\/?p=5702","title":{"rendered":"G\u00f8y p\u00e5 lekeplassen"},"content":{"rendered":"

Esther og Leos favorittid p\u00e5 dagen er mellom klokken to og fire, n\u00e5r lekeplassen som er midt p\u00e5 basen v\u00e5r, gradvis fylles opp av unger. Da vi gikk opp dit idag s\u00e5 vi Carolina, Esthers bestevenninne, g\u00e5 framfor oss. «Cajojina! Cajojiiinaa!» ljomer Esther av full hals og l\u00f8per mot henne. Carolina stopper og l\u00f8per henne i m\u00f8te og de gir hverandre en stor klem. N\u00e5r vi \u00a0kommer opp p\u00e5 lekeplassen m\u00f8ter vi Mario, Carolinas tvillingbror og Esthers andre bestevenn, og han f\u00e5r samme klemmen. Esther l\u00f8per med de h\u00e5nd i h\u00e5nd bortover mot skliene. Leo ser noen jenter som sitter i sanda og leker og han begynner umiddelbart \u00e5 le og tar meg i hendene og strener ivei mot de. Leo vinker og sier «ol\u00e1». Jentene som er rundt fem, seks \u00e5r gamle sl\u00e5ss om \u00e5 l\u00f8fte han opp. De innser at han er blitt for tung n\u00e5 og setter han ned igjen og Leo ler og krabber og pr\u00f8ver \u00e5 jazze opp stemninga. Han plukker opp en neve sand og pr\u00f8ver \u00e5 dytte den i munnen, men alle jentene roper «n\u00e3o!» og feier sanda vekk fra h\u00e5nda hans. Leo ler, krabber videre og gj\u00f8r det samme igjen. Jentene l\u00f8per etter han, og overv\u00e5ker hver bevegelse han gj\u00f8r. Jeg omringes av jenter som roper «mama Linda», og som vil ha en klem eller vil vise meg et s\u00e5r de vil ha et plaster p\u00e5. Snart kommer ogs\u00e5 tante Lise og blir med p\u00e5 leken.<\/p>\n

Jeg elsker slike ettermiddager. Det \u00e5 se hvor barna blomstrer og trives betyr s\u00e5 mye. De elsker \u00e5 leke med andre barn, og l\u00e6rer stadig mer om interaksjon, sosiale ferdigheter og \u00e5 utfordre seg selv. Mange av de samme tingene de l\u00e6rer i en norsk barnehage, men her f\u00e5r de ogs\u00e5 l\u00e6re en helt annen kultur og spr\u00e5k. De l\u00e6rer stadig nye ord, og Leo har l\u00e6rt \u00e5 si b\u00e5de «ol\u00e1 (hei)», «ciao (hadet)», «bye(hadet)» «andaka (kom hit)» og «Essa (Esther)» i tillegg til mamma og pappa. Esther sier n\u00e5 som oftest «aki» og «la» istedet for «her» og «der», og mange andre nye ord og fakter. Hun har ogs\u00e5 l\u00e6rt seg endel nye ord p\u00e5 engelsk, blant annet: «how are you? I’m fine, thank you. See you later. Bye. » Det er fantastisk \u00e5 se hvor naturlig det er for dem \u00e5 plukke opp et nytt spr\u00e5k. Fordelene med \u00e5 ha barn p\u00e5 misjonsmarka er definitivt st\u00f8rre enn ulempene. Den omsorgen og kj\u00e6rligheten Esther viser mot andre barn er s\u00e5 r\u00f8rende, og f\u00e5r unger som aldri har vist empati og omsorg for andre f\u00f8r til \u00e5 bli de s\u00f8teste, godeste ungene. Den gleden og frimodigheten Leo uhemmet kaster seg i armene p\u00e5 fremmede mosambikere med, smelter det mest skeptiske hjerte. Jeg har mye mer tid med ungene enn jeg ville hatt om de hadde g\u00e5tt i barnehage fra 8-16, og b\u00e5de jeg og Stig Ove er lykkelige over \u00e5 f\u00e5 jobbe med det hjertene v\u00e5re brenner for. Vi er s\u00e5 takknemlige for det livet vi f\u00e5r lov \u00e5 leve, og at vi virkelig har f\u00e5tt erfart at barn er en ressurs p\u00e5 misjonsmarka!<\/p>\n

\"DSC_0517\"<\/a>\"DSC_0523\"\"DSC_0521\"<\/a>\"DSC_0520\"<\/a>\"DSC_0519\"<\/a>\"DSC_0512\"<\/a>\"DSC_0515\"<\/a><\/p>\n

Del dette innlegget:<\/h3>