Det er ikke mye dere har h\u00f8rt fra meg i det siste, men det er heldigvis ikke lenge til ting er tilbake til normalen. N\u00e5 er det bare to dager igjen her i Kenya f\u00f8r vi mandag morgen reiser tilbake til Mosambik.<\/p>\n
Jeg vil legge ut masse bilder og vise dere hva vi har opplevd etterhvert, men forel\u00f8pig er nettet her p\u00e5 hotellet altfor treigt. Men vi har det veldig fint, og koser oss med familien og med \u00e5 orientere oss litt her i Kenya. Det finnes jo s\u00e5 mange muligheter og forskjellige m\u00e5ter man kan gj\u00f8re ting p\u00e5, s\u00e5 vi pr\u00f8ver bare \u00e5 finne litt ut hva vi \u00f8nsker og hvor vi vil sl\u00e5 oss ned. Forel\u00f8pig f\u00f8ler vi Gud har talt til oss i dr\u00f8mmer og fortalt at vi skal vente, s\u00e5 vil han \u00e5pne de rette d\u00f8rene for oss. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva det blir til!<\/p>\n
Men det er selvf\u00f8lgelig noen ting som vi kjenner appellerer mer til oss enn andre. \u00c5 v\u00e6re i slummen ig\u00e5r og bes\u00f8ke en menighet og skole der var veldig sterkt. Det var f\u00f8rste gang p\u00e5 denne turen at t\u00e5rene kom hos meg. Jeg har jo sett mye elendighet og fattigdom, men dette r\u00f8rte ved noe ekstra i meg. Der bor de, tett i tett i blikkskur eller gamle betongblokker, i fillete, m\u00f8kkete kl\u00e6r og med s\u00f8ppel og avf\u00f8ring flytende nedover gatene. Ikke engang dyr lever s\u00e5 d\u00e5rlig i Norge! Hjertet mitt brenner etter \u00e5 hjelpe disse fattigste av de fattige. Vi bes\u00f8kte en skole som Afrikahjelpen st\u00f8tter, blant annet ved \u00e5 betale l\u00f8nn for l\u00e6rerne. Denne skolen mister nesten alle l\u00e6rerne sine fordi de har ikke r\u00e5d \u00e5 l\u00f8nne de, og dermed f\u00e5r ikke barna i slummen utdanning.. Det er praktisk talt umulig for dem \u00e5 f\u00e5 et liv utenfor slummen uten utdanning, men samtidig har ikke familien r\u00e5d til \u00e5 sende de p\u00e5 skole heller! Men for 700 NOK f\u00e5r en l\u00e6rer en m\u00e5nedsl\u00f8nn og de driver b\u00e5de f\u00f8rskole og barneskole. Det var s\u00e5 r\u00f8rende \u00e5 se barna oppstilt i sine fineste s\u00f8ndagskl\u00e6r i det kn\u00f8ttlille klasserommet uten lys, med krittskrift rett p\u00e5 betongveggen, og de sang velkomstsanger for oss og var s\u00e5 takknemlige for at vi kom. Jeg skal vise dere masse bilder (forh\u00e5pentligvis imorgen tidlig) n\u00e5r nettet er sterkere her.<\/p>\n
En kollega av mamma, i hjemmetjenesten i Oppdal, hadde tatt initiativ til \u00e5 samle inn penger f\u00f8r de reiste nedover, som skulle g\u00e5 til mat til ungene i slummen. For 3000,- har de n\u00e5 nok mat til \u00e5 gi alle 60 skolebarna et varmm\u00e5ltid hver dag i en hel m\u00e5ned! For mange av de er det den eneste maten de f\u00e5r, utenom det de f\u00e5r letet fram i s\u00f8pla p\u00e5 gata. Tenk s\u00e5 enkelt det egentlig er \u00e5 hjelpe, s\u00e5 lite som skal til!<\/p>\n